Walk for work

  • 20.08.2016 kl. 14:29

Det var vel ingen som trodde på meg da jeg i romjulen satt hjemme på Selnes med «Norges tøffeste turer» og erklærte at jeg skulle gå Oslo-Bergen hvis jeg ikke hadde fått meg jobb til sommeren, og for å være helt ærlig trodde vel ikke jeg på det heller. For hvor ofte slenger vi ikke bare ut slike kommentarer om hvor gøy det hadde vært å gjøre noe som virker fantastisk og kanskje litt uoppnåelig? Ideen ble raskt ledd bort hjemme i sofakroken som en vill fantasi, å gå Oslo-Bergen var bare noe som ekstreme turgærninger gjør! Men det fikk meg til å tenke «hvorfor kan ikke jeg gjøre det»?


Kald lunsj på Nordmansslepa


Stien ned fra Stavali

Turen tok oss på tvers av landet gjennom skoger, tettsteder, fjell og myr. Man skulle tro at hvis man hadde sett et fjell eller en myr så hadde man sett de alle, men når man går forbi i 3-4km\t får man tid til å se, oppfatte og tenke. Landskapet består ikke bare av former og farger, men av utallige detaljer som går tapt når man bare suser forbi i en bil. På vei ut av Hokksund brukte vi 10 minutter på å passere et hus som hadde ubehandlet panel. På Hardangervidda brukte vi en hel dag på å passere Hårteigen. Med så god tid ser man fargene og fasongen, man oppfatter bergartene og sammensetningen, man får tid til å sette det i et større perspektiv.

Hårteigen


Kongemerker i fjellet ved Kongsberg

Hjemme i Bergen på nyåret startet planleggingen. Oslo-Bergen skulle ikke bare bli ende en drøm gått tapt. Jeg startet bloggen for å ha en plattform for å planlegge, her kunne jeg visualisere turen noe som har vært den viktigste faktoren for å lykkes. Gjennom 6 måneder tenkte jeg gjennom hver dagsetappe og de utfordringene jeg kunne møte, slik var jeg godt mentalt forberedt da jeg fredag 29 juli tok nattoget til Oslo. Det lå selvfølgelig en hel del trening bak turen men ikke på langt nær så mye som jeg burde hatt, men til syvende og sist er det ikke kondisjonen som avgjør om man greier en slik tur, det er viljestyrke, det er å stå opp hver dag i 3 uker og sette den ene foten foran den andre. I bunn og grunn er det det vi alle sammen gjør hver dag, vi står opp hver morgen og setter den ene foten foran den andre enten det er på vei til barnehage, skole eller jobb. 


Klar til avreise

Takk gud for at vi mennesker glemmer det som er vondt og tungt for hvis ikke hadde dere lest et litt annet blogginnlegg akkurat nå. Man skulle tro at enkelte dager var bedre enn andre, at noen var lettere eller finere. Nei! Hver dag var tung og utfordrende på sin egen måte og de tøffeste etappene var faktisk de vi trodde skulle være enkle. Etter hvert lærte vi oss å ha et åpent sinn og at det ikke var mulig å forutsi om det skulle bli en lett eller tøff etappe, det var noe vi først visste når vi var fremme for kvelden. Nå er det også utfordrende i seg selv å gå tur når den ene parten går opp en bakke som om det skulle være et angrep på fjellet, mens den andre parten (meg) tenker at hvis jeg behandler bakken forsiktig lar fjellet meg passere. Det er vel disse ulikhetene som gjør Martin og meg til et bra team, for å gå 470km på 20 dager greier man bare hvis man fungerer bra sammen!


Navigering inn til Samnanger

Det er så mange fine minner jeg skulle delt men høydepunktene får vel holde.

  • Å sitte ved Rådhuset i Oslo i 2 timer å vente på TV2 skal komme og filme oss når vi «starter» turen, for så å gå feil etter 200 meter på Aker brygge og rett inn på Tjuvholmen.
  • Slå opp teltet dag 3 mellom Hokksund og Kongsberg og kjenne at endelig begynner overskuddet å komme tilbake.
  • Å stå på en fjelltopp på dag 7 etter 3 mil i myr, hagel og lyn og se tilbake på fjellene i det fjerne og se hvor langt man har gått.
  • Lufsjå, en utrolig fin hytte.
  • Olav og Solfrid på Rauhelleren, ta igjen Per på Sandhaug, Odda turlag på Stavali (det er godt å møte folk når man har snakket med sau i 3 dager).
  • Ferja over Hardangerfjorden.
  • Komme opp på byfjellene å se Bergen og innse at man har greid det (tårene rant godt da).


Flyvrak i skogen?


Fjelltopp før Daggrø



TV2 på Aker Brygge

Martin og jeg har hatt en utrolig fin tur og dette er den beste ferien vi har hatt. Takk til familien og venner som har støttet oss hele veien og særlig Eirik og Ståle som har forsynt oss med proviant på turen. Ville vi gjort det igjen? Ja, men kanskje en annen rute. Har jeg fått meg jobb? Nei, ikke enda men noe er i gjære ? fortsettelse følger!

Etapper:

1   Aker brygge i Oslo - Hovdehytta i Asker

2   Hovdehytta  - Smedsetra

3   Smedsetra - Dørsjø

4   Dørsjø ? Kongsberg

5   Kongsberg - Bolksjø

6   Bolksjø ? Eriksbu

7   Eriksbu - Daggrø

8   Daggrø - Lufsjå

9   Lufsjå - Imingfjell Turistheim

10 Imingfjell Turistheim - Mårbu

11 Mårbu - Raudhellern

12 Rauhellern - Sandhaug

13 Sandhaug - Peisabotn

14 Peisabotn - Stavali  

15 Stavali ? Kinsarvik (ferge) - Kvanndal

16 Kvanndal ? Stora Torfinnsdalsvatnet

17 Stora Torfinnsdalsvatnet - Torfinnsheim

18 Torfinnsheim ? Austra Trongasmoget

19 Austra Trongasmoget ? Gullbotn

20 Gullbotn - Bergen



 

Dag 18 & 19 - Snart fremme!!!

  • 18.08.2016 kl. 08:12

Jeg hopper rett til dag 20, for det er vel det folk er mest nyskjerrige på. Ja, i morgen torsdag kommer vi til Bergen! Etter langt om lenge, men alikevell 2 dager før tiden kommer vi i mål. Vi ligger nå i telt halvveis opp Gullfjellet og fortsetter til toppen i morgen tidlig. Deretter går vi ned til Espeland i Arna der turen går opp på Rundemann, ned til Fløyen og så Bergen og Egon hvor mitt navn står på en burger og øl! Vi tipper på middag kl.20 og selskap setter vi pris på!

Tar den korte og kjedelige versjonen i kveld siden jeg er litt sliten. Etter Torfinnsheim gikk vi til Vending turisthytte hvor vi laget middag. Så gikk vi litt til før vi campet. Inn til Gullbotten valgte vi den kjedelige ruten, altså asfalt. Vi tenkte det kunne være greit å ta en lett rute siden vi til og med greier å gå oss vill på merkede stier! Turen gikk derfor ned til Kvitingen og Samnanger hvor vi fulgte veien opp til Gullbotten hvor vi nå ligger oppi lia.

Åja, det vittigste skjedde i dag! På Stavali møtte vi en hel gjeng, en av disse bor i Samnanger. Dette er også det eneste mennesket vi kjenner i Samnanger. Det første mennesket vi ser når vi kommer ned fra skogen er han! Vi holdt på å le oss i hjel, for hva er egentlig oddsen? Sikkert ganske høy for Samnanger er ikke et så stort sted, men det var uansett sykt morsomt for oss.

Dag 16 & 17 - Fjellklatring 101 for Idioter!

  • 15.08.2016 kl. 16:29

Velkommen til Vestlandet! Her har vi rasfarlige stier, regntid hele året og det "kuperte" terrenget kan betegnes som egne fjellregionen.

Vi startet i går morges fra Kvanndal ca. 3moh og gikk inn i dalen for å ta fatt på første stigning. Vi hadde snakket med camping eieren som mente dette var en helt ok rute å gå. Stien er veldig bratt men man befinner seg hele tiden i skogbeltet og får derfor en buffer sone mot skråningen bak seg. Dette får stien til å virke "tryggere",  det var ivertfall det jeg trodde helt til vi nok en gang mistet stien og innså at vi sto midt i et gammelt jordras! Vi drev å vandret midt i en elv av jord, sand, steiner og trær som hadde rast ut. Men hva skal man egentlig gjøre når man står midt i et rasfarlig område? Vi fant tilbake til stien og fortsatte oppover, vi var jo allerede halvveis. Motbakken var ikke så tung lengre, det er vel det litt dødsangst gjør med kondisjonen. Da vi kom oss opp var vi gjennomvåte av å bli dasket av digre regntunge bregner. Etter dette var det flere km med trasking i tåkete terreng hvor vi virkelig fikk prøvd oss på kart og kompass før vi omsider kom oss til Rong.

Så hva gjorde vi når vi endelig kom fram til dagsmålet slitne og våte? Jo vi fortsatte opp neste fjell! Nok en lang og bratt bakke før vi møtte en kar på et hyttetun som fortalte at det var en merket sti dit vi skulle. Det hørtes jo bra ut så vi satset på å følge den. Det viste seg å bli verdens værste " Where's Waldo" lek med DNT t'er! I flere km hadde vi ca. 5000 steiner forran oss hvor vi måtte finne den ene som hadde litt rødmaling på seg. Etterhvert kom tåka på nytt og vi ga opp og la vår lit til gps'en på mobilen.

Jeg er sikker på at dette fjellet er hvor Gud sa: "drit i det, det er søndag i morgen!" å så dumpet han alle byggeklossene i en haug. På et kart vises bare hver 20 høydemeter så det ser ikke nødvendigvis så ille ut, i virkeligheten er det en labyrint av 10-15 meters høye steinklipper som er omgitt av snøbreer. Her rotet vi rundt i tåka i flere timer til vi endelig kom oss ned til et vann. Etter 12,5 timer og over 1600 høydemeter la vi oss til å sove.

Som dere ser på det første bildet var vi ganske overlykkelige når vi omsider i dag kom oss inn på en godt merket sti. Etappen i går var tung og krevende og full av idioti fra vår side. Hadde det regnet og blåst hadde nok fornuften slått inn for lenge siden. På den andre siden presset vi på og fikk derfor opparbeidet oss flere gode erfaringer, slik som å ta avgjørelser under farlige forhold og tenke klart selv om man er sliten.

Turen i dag ble ganske kort, ca. 5 timer inn til Torfinnsheim. Her slapper vi nå av og venter på at Eirik skal komme opp til oss med taco og øl, noe vi føler er velfortjent!

Dag 12 -15 Hardangervidda

  • 13.08.2016 kl. 18:44

Hørte noen etterlyste flere bilder, skal prøve å legge ut flere. Eneste problemet er dårlig dekning egentlig over alt i fjellet. Men nå når vi sitter ved sjøen for første gang på 2 uker kan jeg fint laste opp litt mer.

De første bildene dere ser er fra Rauhelleren. En kjempefin betjent turisthytte som lager alt fra pålegg og ost til middag helt selv. Vi hadde en kjempe fin kveld her i godt selskap med noen veldig hyggelige østlendinger som selv drev med jakt og friluftsliv! Eneste minus var da jeg skulle pusse tennene utenfor hytta og en glupsk hest kom bort. Før jeg viste ordet av det hadde den glefset over tannbørsten min. Jeg reiv den ut av kjeften på den, men det var for sent. Hesten hadde siklet på hele børsten! På det siste bildet ser dere når vi krysser fylkesgrensa til Hordaland noe som selvfølgelig var et stort øyeblikk. 

Gjennom snø og motvind kom vi oss til slutt fram til Sandhaug som vistnok var DNT sitt flagskip. Her var det både strøm og vannklosett! Men viktigst av alt så var det her vi tok igjen Per! Per begynte på Oslo-Bergen i fjor men måtte gi tapt til tåka. Men han har ikke gitt opp og fortsetter i år. Å høre på hans fortellinger fikk oss virkelig til å sette pris på det "gode" været vi har hatt og at vi ikke har hatt flere plager. Når vi fortsatte fra Sandhaug kunne vi gjøre det med nysnø under beina, men det gikk fint for vinden hadde løyet og sola skinte.

Målet etter Sandhaug var Hadlaskard, men siden været var så bra fortsatte vi mot Stavali. Etter ei stund møtte vi på to gubber som satt i ei skråning og røykte. De kunne fortelle at den korteste veien til Stavali var veldig kjedelig så de anbefalte oss å gå om Peisabotn. Det rådet tok vi og endte opp med å få en flott telt natt ved noen gamle steinhus. Når vi etterhvert kom oss til Stavali var egentlig planen å gå rett ned til Kinsarvik. Det var helt til vi så badestampen og hørte at det var et festlig lag på 20 stk. på vei opp, så da lurte vi oss like godt med på festen! Desverre fins det ingen bilder fra denne kvelden og av en eller merkelig grunn var heste-tannbørsten min knekt i to! Helt greit egentlig så ble det ny tannbørste i Kinsarvik.

I dag kom vi oss nedenfor tregrensen for første gang på over en uke og til sjøen igjen i Kinsarvik for første gang siden Oslo. Her fra tok vi ferja til Utne, og fra Utne til Kvanndal. Som dere ser på bildet av Martin er ikke svett og skitten noen unnskyldning for ikke å ha stil når man drikker kaffe! I morgen skal vi 800 meter rett opp på fjellet igjen, så nå gjelder det å hvile.

Dag 10 & 11 - Mårbu & Raudhellern

  • 09.08.2016 kl. 21:30

Har noen prøvd å sove i en lakenpose noe gang? Hørte noen delte meninger om det her på turisthytta. Lakenpose er altså det man bruker for å ikke komme i kontakt med dyne og pute på rommene man leier. Lakenposen er som en sovepose uten fòr som man legger seg inni og så trekker man dyna over seg. Som en sovepose har det både sine fordeler og ulemper skal vi tro tilfeldige med vandrere. Kjøper man en stor lakenpose kan man pakke både pute og dyne rundt seg og ha det skikkelig deilig mener noen her på hytta, mens andre sliter med at den vrir seg rundt kroppen og man blir fanget i en diger lakenpose kokong!

Hørt på anonym turisthytte av ukjent danske: Hvis du vil ha en lett gåstokk bør du prøve en av bambuss med en lite pikk på enden!

Plutselig havnet vi midt i båtdrama midt på vidda! Her oppe er innsjøene så store at de har ferjetransport. Denne ferjebusinessen er flere generasjoner gammel og båten i seg selv nesten like verneverdig som Hardangervidda. Men når skipperen ikke greier å legge ut på grunn av sterk motvind skaper det diskusjoner som for oss "uvitende" fjellturister helt klart er like mange generasjoner gammel som driften i seg selv.

Dag 9 - Imingfjell

  • 07.08.2016 kl. 22:20

Nå har det seg sånn at jeg ikke en gang hadde hørt om dette stedet før denne turen, men dette er tydeligvis stedet å være for det første vi så når vi kom oss ned til veien var en helt ny Ferrari som suste av sted. Okey, kanskje tilfeldig, men dette er et fint sted med en stor innsjø.

Vi fikk oss en varm dusj og en god middag med stor fint besøk fra Bergen. Ståle og Eirik hadde tatt turen opp hit med rasjoner og hvis vi ser på værmelding trenger vi de nok. Her er det melding bare drit vær. Det er til og med meldt snø! Men det gir meg bare mer energi å vite at jeg skal krysse Hardangervidda i snøstorm (ta det med ro vi søker ly og går ikke ut i storm mamma)! Fra her blir det nok enda dårligere med dekning, men vi håper å være framme på Stavali fredag og der skal det være dekning.

Dag 7 & 8

  • 07.08.2016 kl. 12:33

Etter lunsj i går fortsatte turen mot Daggrø. Men etterhvert begynte kneet å tulle seg og vi stoppet midt i lia for å finne frem Leif igjen. Da hørte vi det: Torden! Vi skynte på oss med regntøy og greide akkurat å få på regntrekket på sekkene før de første bygene traff oss. Myren vi sto i ble omgjort til en elv og det var da vi innså at stien var borte. Hvor sist så vi et rødt merke? Mens lynet slo ned rundt oss og bakken ble dekket av hagl prøvde vi å finne kompasskursen. Vi viste ca. hvor på kartet vi var og bestemte oss for å gå mot et vann lengre nede. Vi kavet oss vei gjennom myra og heldigvis kom vi ut av skogen rett på vannet. Her fra kunne vi finne igjen stien. Jeg er veldig gla for at vi fra dag én gjorde det til en vane å vite hvor på kartet vi er hele tiden. Vi kom oss fram til Daggrø til slutt, men dette var en av de tøffeste dagene så langt. Oppturen er at vi tok inn en dag.

Turen i dag ble lettere med bare 22km over flatt vidde landskap i mot 30km i går gjennom myr. Vi tok oss derfor rask fram til Lufsjå hytta hvor vi nå hviler ut. Turen i dag tok oss inn på Nordmannsslepa som er en flere hundre år gammel handelsrute mellom vest og øst Norge. Det var ganske surt og kaldt med motvind og regn hele veien. Lunsjen ble inntatt nærmest i fosterstilling, men det er vel ingenting i mot de som gikk her hele året med talg til gruvene i Kongsberg. Selv om det er surt er det noe vakkert med ensomheten over fjellene og ofte vandrer tankene mine fritt, ofte til polfarerne og hvordan de må ha det på sine turer. Andre ganger tenker jeg på Ringenes herre og turen til Mordor...

Dag 5-7

  • 05.08.2016 kl. 13:38

Ja da sitter vi her på Lauvhovd ca. 1 km fra Øvre Fjellstul og spiser lunsj. Det har vært dårlig med dekning etter Kongsberg og det har heller ikke fristet å skrive blogg i regnet. Onsdag gikk vi innom Selsli og spise middag men bestemte oss for å gå litt til slik at vi kunne tjene inn en ekstra dag. Den kvelden kom regnet og vi la oss våte og vi våknet våte og nedstemte. Heldigvis går det ikke lang tid før humøret kommer igjen.

Torsdagen gikk vi fra Bolkesjø, forbi Sigridsbu og til Eriksbu hvor vi overnattet og fikk tørket litt opp. For ikke bare hadde vi gått i regn hele veien opp på fjellet, men jeg greide også å gli på en stein midt i elven og trynte sidelengs i den! Men det værste var ikke å bli våt men å innse at jeg ikke greide å reise meg med sekken på ryggen. Så der lå jeg i elven og kavet helt til Martin kom og dro meg opp. Så hvis noen lurer på om dette er tungt så er svaret ja! Turen er også ganske krevende for kroppen og vi har litt vondt her og der. Jeg var for eksempel ikke klar over at jeg hadde fått gangsår før i går kveld da jeg tok en skikkelig titt på beina.

I dag fortsetter turen opp til Daggrø og vi har da opptjent oss en hviledag. Vi får se når vi gidder å ta den.

Dag 4 - Kongsberg

  • 02.08.2016 kl. 21:16

Litt har skjedd med kroppen og psyken fra i går. Når vi omsider slo leir i går kveld midt i et gammel gruve område var hverken Martin eller jeg slitne. Vi hadde overskudd til å vaske oss i elven, koke kaffe og henge klær til lufting. Slik fortsatte det når vi våknet også. Energien var på topp og vi gledet oss faktisk til å ta sekkene på ryggen å tilbakelegge mer av ruta. De sier jo man kommer til et punkt der kroppen venner seg til å gå hver dag og det var det som skjedde i dag. Vi kom oss inn til Kongsberg på rekord tid og tok inn på hotell her, for selv om energien er der så er fortsatt kroppen sliten. Vi har derfor tatt oss en lang hviledag her og møtt gamle venner før vi begynner på stigningen opp mot Hardangervidda i morgen. Da venter 5 dager med ubetjente hytter oss, det vil si vi må bære med oss masse mat!

Vi har altså gått i 4 dager og beveget oss 90km noe som utgjør ca. 19% av løypa. Det vi ser er at turløypene er lagt opp litt forskjellig fra Drammens området til her rundt Kongsberg. Først var løypene veldig preget av at de var laget for trim, altså toppturer og lyskøyper. Men etter Hokksund endret dette seg og turløypene ble mer lagt opp rundt gamle traktorveier som minner om en fortid da det var mye industri i området. Det er veldig fint å se at veiene ikke bare gror igjen og at de fortsatt har en funksjon i dag.

Dag 3 - Hokksund og litt til

  • 01.08.2016 kl. 14:07

Endrer blogg taktikk i dag og skriver nå rett etter lunsj når min eneste tanke ikke er å komme meg til sengs. Vi sitter i Hokksund akkurat nå og det lukter like mye wonderbaum her som hasj i Amsterdam. Ja turen er tung og ja vi har vondt. Men vi fortsetter alikevell og ønsker virkelig å fullføre. Den originale planen er å gå løypa slik DNT har satt den opp, altså til Vaksdal og tog inn til Bergen. Men vi synes det virker litt gøy å gå fra bygge til brygge, altså Akerbrygge til Bryggen. I dag har vi også fått vårt første kartbytte, 1 unnagjort - 7 igjen! Ellers vil jeg si at Østlandet har noen søte små varder og veldig uskyldige regnbyger. Men til gjengjeld har de noen svære maurtuer!

Det slår meg at Hokksund er stedet Vigrid hadde tilholdsted for mange år siden. Det er altid slik at ekstreme miljøer får mange tilhengere i dårlige tider og jeg mener at ledigang er roten til mye ondt. Arbeidsledighet fører med seg mange problemer for samfunnet men også på det private plan. Martin og jeg merker selv hvordan usikkerheten for framtiden gjør hverdagen vanskeligere og økonomi er altid et sårbart tema. Det som er sikkert er at vi ikke lengre kan vente på at oljen skal snu, vi må finne nye næringer å satse på og vi trenger arbeidsplasser!

Trine Nordahl

Med ustoppelig optimisme går jeg løs på prosjekter jeg har ingen forutsetning for å klare, dette for å bevise at alle kan endre seg selv og verden! Jeg er utdannet elkraft ingeniør, sosialantropolog og er en født eventyrer! I august gikk jeg Oslo-Bergen, nå trener jeg til å gå over Grønland i 2018.

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no