7-fjellsturen

  • 30.05.2016 kl. 11:32

Jeg har bodd i Bergen i 8 år uten å gå 7-fjellsturen. Eksamenstiden har alltid blitt prioritert foran turen, men i år hadde jeg ingen unnskyldning lengre. Alle eksamener var overstått og bacheloren ferdig. I tillegg var det en god start på hard treningen til Oslo-Bergen.

Turen er 35km lang og har en stigning på 2400 meter. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til men hadde hørt rykter (særlig om Ulriken). Jeg satte meg som mål å gjennomføre på under 12 timer noe jeg greide med god margin. Jeg fullførte på 9 timer og 55 minutter noe jeg er veldig fornøyd med!

Turen opp Lyderhorn og Damsgårdsfjellet gikk fint men så kom Løvstakken og jeg begynte å kjenne hvor sliten jeg hadde blitt i beina. Jeg kom meg opp helt greit, det var på turen ned igjen at ting begynte å bli vanskelig. Beina skalv og det var vanskelig å balansere mellom steinene. Jeg begynte å innse at formen raskt ble dårlige og at hvis det fortsatte slik ville jeg aldri greie å gjennomføre.

Vi kom oss ned til Årstad og gikk det som føltes ut som verdens lengste bakke opp til Ulriken. På toppen hadde jeg ikke annet valg enn å sette meg ned på flekken. Bein, ankler, legger, lår, hofter, ALT gjorde vondt! Men ned må man, så jeg kavet meg ned fra fjellet og innså en viktig ting: Det blir ikke mer vondt enn dette. Min antakelse var at graden av «sliten» og «smerte» kom til å øke proporsjonalt med antall fjell, der tok jeg feil. Kurven flater seg ut på et tidspunkt og det bli ikke verre.  

Jeg fortsatte og kom meg ned til Sandviksfjellet, her innså jeg at jeg tok feil. Jo, det blir verre! Turen ned var et mareritt for bein og knær, i tillegg har noen laget en veldig fin hinderløype i bunnen av bakken. Halv løse tømmerstokker på tvers av stien som på ett tidspunkt sikkert har minnet om en trapp men som nå er blitt redusert til et grustak med rullende tømmerstokker.

Alt i alt var det en fin tur og jeg gleder meg genuint til å gjøre dette i 3 uker i august!

 

Hund eller ikke hund

  • 22.05.2016 kl. 11:40



I det siste har svigermor hintet om at jeg kan få "låne" Fia når jeg går Oslo-Bergen. Dette er en 7 år gammel gordon setter som bare er vant til korte turer og som ikke er spesielt vell dressert. Hun er veldig snill og glad i oss selvfølgelig, problemet er at hunden trekker mye i båndet noe som ikke er bra for henne. 

Vi prøver å venne henne til å gå med kløven slik at hun kan bære sin egen mat på 5kg. I tillegg må hun en tur til veterinæren for å sjekke at hun er frisk nok til å ta en slik tur. Det blir ekstra mye å tenke på hvis vi skal ta henne med og akkurat nå føler jeg at jeg har mer enn nok med meg selv. Jeg skal prøve å ta henne med på noen teltturer i sommer for å se om jeg greier å ha kontroll på henne og meg selv. Kanskje er Fia akkurat det jeg trenger for å holde gleden oppe slik at jeg greier å gjennomføre hele turen... eller så er hun det som gjør at jeg tar toget hjem fra Drammen!

Jeg har liten erfaring med så lange turer og hundehold, så hvis noen der ute har tips tar jeg gjerne imot!

 

Trine Nordahl

Med ustoppelig optimisme går jeg løs på prosjekter jeg har ingen forutsetning for å klare, dette for å bevise at alle kan endre seg selv og verden! Jeg er utdannet elkraft ingeniør, sosialantropolog og er en født eventyrer! I august gikk jeg Oslo-Bergen, nå trener jeg til å gå over Grønland i 2018.

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no