Raudlia

  • 30.01.2017 kl. 19:34



Man trenger ikke gå langt for å få en fin tur. Midt mellom Bergen og Os kan man kjøre innover mot fjellene, gjør man det kommer man til Raudlia. Til å være så sentralt er det et overraskende fredelig inne i dalen mellom innsjøene. Vi gikk ikke mer enn 15-20 minutter før vi stoppet på en odde med utsikt over Raudlivatnet. Målet med turen var ikke å trene opp kondisjon og muskler, men heller å ha tid til å nyte å være i naturen. Mange synes nok det fort blir kjedelig å være uten dekning for lenge, men når sist hadde du en original tanke som ikke ble framprovosert av digitale hjelpemidler? Å være uten dekning er kjedelig, men hvis du gir kjedsomheten en sjanse så våkner kanskje kreativiteten.



 

Vi slo opp tarp, hengte opp hengekøya og tente bål. For dere som ikke er kjent med bålfyring kan det være greit å vite at ved brenner jævla raskt! En sekk med ved var akkurat nok til å grille en pakke pølser før flammene forsvant. Mat smaker alltid bedre på tur, det synes også Fia (svigermors vimsete venn) som nappet en pølse ut av hånden min mens jeg satt og dinglet i hengekøya. Vi passet Fia i helgen så svigermor kunne holde middagsselskap i fred. Det er en trygghet i å vite at man har familie man kan få hjelp av, akkurat som vi nå får låne pulk av onkel Åge. Det er i venner og familie man er rik, ikke i penger og eiendom og det er dette man bør brukte tid og energi på å værne om. Raudlia er et populært turområde med flere turisthytter og gapahuker. Mange drar hit for å gå tur med hunder eller padle med barna. I tillegg har Bergen Jæger- og Fisk jaktterreng noe som er et fint tilbud til folk som ikke ønsker å bruke hele helga på fjellet. Men der altså hadde vi lagt oss til rette i hengekøye for en pølse-lur og kunne høre regnet dryppe ned på tarpen over oss. Med utsikt over vannet og mot de snødekte fjellene kunne vi ikke hatt det fredeligere, hadde det ikke vært for en overivrig Gordon Setter som tok fart og ville opp i hengekøyen sammen med oss...

Møte med guide

  • 22.01.2017 kl. 15:10

Det har vært ei ganske rolig helg på treningsfronten. Martin har fått prøve dekktrekking i Stöten ellers har det vært lite aktivitet bortsett fra pølse grilling på hytta til onkel. Lørdag møtte vi med guide fra Fram expeditions som ga et godt inntrykk av turen. Vi gleder oss mer og mer til å krysse Grønland og bruker mesteparten av tiden til å lese oss opp på utstyr.

Vi har kommet fram til at vi må skaffe et nytt telt av typen Helsport Svea. Fordelene med dette teltet er takhøyden og at det har to fortelt. Vi ser også på Paris expedition transportpulker. Disse er rimelige alternativer for trening og turer i Norge. Vi ser at mange også bruker disse til kryssingen av Grønland.

Nå kjører vi fra Sverige, Martin skal hjem til Bergen og jeg skal tilbake til Oslo for en ny arbeidsuke.

Kiellandbu

  • 15.01.2017 kl. 21:44

For 5 år siden satt jeg i sofaen godt innpakket i et pledd og spiste sjokolade. Jeg var varm og avslappet, ganske så komfortabel faktisk ? på utsiden. På innsiden var jeg deprimert, overvektig og følte meg jævlig. Jeg vet ikke hvordan jeg greide å endre dette, men i dag sitter jeg her som yrkesaktiv ingeniør og aktiv friluftsmenneske og er ganske stolt av meg selv. Jeg liker ikke å fryse og slite meg opp fjell, men jeg har innsett at det er mye bedre å ha det jævlig på utsiden enn på innsiden. Denne livsstilen gjør meg lykkelig.

Kiellandbu er ei sjarmerende lita hytte med 5 sengeplasser og ingenting mer. Den ligger helt ute på pynten av fjellet med utsikt til Hardangerfjorden. I helgen var det meldt strålende sol og -16C i fjellheimen så vi pakket pulken og dro av sted. Vi hadde lagt inn ruten på Garmin klokken og fulgte GPS ?en oppover bakkene i dyp pudder snø. Vi var ikke de eneste som tok turen innover og hadde et fint opptråkket spor å følge. Vi gikk med feller på skiene hele veien, uten disse ville det vært umulig å trekke pulken med oss. Den tørre snøen ga oss utfordringer og i de bratteste partiene måtte jeg dytte pulken mens Martin dro.

Vi greide dessverre ikke å komme oss frem før solen gikk ned denne gangen heller. Den dype puddersnøen og de bratte stigningene gjorde turen mye lengre enn hva vi hadde forventet. Vi erfarte også at limet på fellene fryser, man bør derfor oppbevare de innenfor jakken mellom bruk. Hytta var full (skal ikke så mye til) og det var andre telt slått opp utenfor da vi kom fram. Så fort vi sto stille ble det iskaldt, så teltet kom opp i full fart og liggeunderlag og soveposer ble kastet inn. Vi fikk kokt vann og spiste en deilig drytech middag. Livet er ikke så ille når man er mett og varm, men man går ikke på do i med mindre det er krise!

Det går helt fint å sove i telt når det er så kald, men super komfortabelt er det ikke. Soveposen min er bare beregnet til -9C så det ble litt kaldt på nesen, tærne og skinka - med andre ord, man overlever. Vi våknet i 8-tiden og brukte en time på å psyke oss opp til å krabbe ut og begynne dagen. Martin kokte vann og laget frokost, jeg pakket sammen soveposer og liggeunderlag, noe som er en liten utfordring når alt er dekket i rim. Etter å ha glefset i oss havregrøt rev vi teltet og begynte på hjemturen i skikkelig påskevær. Det var en drøm å kjøre ned fjellet på fjellski, en drøm som vekket oss brutalt ved å sende oss hodestups ned i flere meter dyp pudder snø hvor vi basker og kavet til høylytt banning. Etter flere tryningser kom vi oss ned til bilen. Glade og fornøyde kunne vi sette på setevarmen (når vi endelig fikk start på bilen).

Hva har vi lært:

  • Start tidligere!
  • Lag pakkliste (vi glemte skje og kokekar)
  • Limet på fellene fryser
  • Gass fungerer ikke i minusgrader



Skituren

https://www.ut.no/tur/2.10433/

Hytten

https://www.ut.no/hytte/3.2033/

What's next

  • 09.01.2017 kl. 18:04

I de siste månedene har Martin og jeg brukt tiden på å finne oss til rette med den nye pendler hverdagen. I ukedagene jobber jeg i Oslo og flyr hjem til Bergen i helgene. Det har blitt en del reising kan man trygt si, men ikke av den rette sorten. Ut over høsten kom eventyrlysten tilbake og tankene om en ny utfordring begynte.



 

Denne gangen var det Martin som satte standarden med å ønske seg fjellski i julegave. Vi var begge enige om at vi hadde taklet sommeren, nå er det på tide å utfordre vinteren. Så hvorfor ikke gå i fotsporene til Nansen? Vi vil gå over Grønland!

Først noen avklaringer:

  • Nei, vi skal ikke bli spist av isbjørn
  • Nei, vi skal ikke fryse i hjel
  • Nei, vi skal ikke falle ned i en bresprekk
  • Ja, vi skal gjennomføre dette

     

Både Martin, jeg og hele Norge er under oppfatning at hvis Truls Svendsen greide å gå over Grønland så kan hvem som helst gjøre det, men har du med Cecilie Skog på laget kan vel alle greie alt. Denne gangen går vi ikke for å bevise noe, alt vi ønsker er å investere i en livsstil og å oppnå noe de fleste bare drømmer om ? et eventyr. Bloggen vil som alltid motivere oss til å gjennomføre og la de som interesserer seg lese om veien dit.

Så i helgen måtte vi prøve oss på vintercamping for å se om dette var noe for oss. I god stil pakket vi lørdag formiddag, fikk lånt oss en pulk av den lokale familie-utlåns-forhandleren, raste ned på sportsbutikken for å skaffe fjellski til meg også, før vi satte av gårde til fjells. Rett før skumring parkerte vi og gikk den 6km lange løypt inn til Vending turisthytte. Vindstille og stjerneklart trasket vi oss innover det snødekte fjellet med pulk for første gang. Det ble mørkt før vi kom fram og vi greide å følge feil skispor et lite stykke, men plutselig så vi noen små vinduer som lyste opp nedi dalen. Vi satte opp telt 100 menter unna hytta og gravde kulde grop noe som gjorde teltet overraskende mye større. Etter et god dry tech middag og en øl la vi oss i soveposene og sovnet inn til lyden av snø som falt på teltduken. Eneste sted jeg frøs var på nesen.

Nå starter den spennende fasen med planlegging og trening. Pulk er grise tungt å dra, så her trengs masse trening. Bortsett fra trening må vi investere i en del utstyr (vintertelt, pulker ecc.), så hvis noen som leser dette kan skaffe oss «special price», eller bare av godhjertethet vil donere tar vi gjerne imot både nytt og gammelt utstyr.

Trine Nordahl

Med ustoppelig optimisme går jeg løs på prosjekter jeg har ingen forutsetning for å klare, dette for å bevise at alle kan endre seg selv og verden! Jeg er utdannet elkraft ingeniør, sosialantropolog og er en født eventyrer! I august gikk jeg Oslo-Bergen, nå trener jeg til å gå over Grønland i 2018.

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no