Turgåing er meditasjon

  • 31.08.2017 kl. 20:06

"For meg er turgåing meditasjon"

Samfunnet vårt i dag er så stappet med stimulering fra alle kanter at det er nesten umulig å konsentrere seg. På tur trenger jeg ikke konsentrere meg, jeg trenger bare å gå. Å komme seg ut i naturen hvor det ikke er dekning på mobilen, hvor du ikke møter andre mennesker gir for meg den beste følelsen i verden. Jeg tenker ikke på noe, jeg bare er tilstede.

Det vittige er at jeg kan gå i ensomhet i flere timer, til og med dager uten en tanke i hode. Men så plutselig, som lyn fra klar himmel forstår jeg et problem jeg har lurt på i ukesvis. Å koble fra gir meg innsikt.

Jeg har vært på storbyferie, Amsterdam, Paris, London, Barcelona osv. Vakre byer med mye spennende, med mange folk. Jeg opplever mye som gir meg fine minner og glede, men når jeg kommer tilbake er jeg sliten. Når jeg drar på ferie i mai neste år kommer jeg til å oppleve «ingenting» Jeg kommer til å se en hvit vidde i 3-4 uker. Alt jeg kommer til å oppleve er meg selv, bare Trine.

Når jeg kommer tilbake fra Grønland vil jeg være avslappet og klar i hodet. Jeg kan være en bedre ingeniør, bedre kollega, bedre kone og bedre venn.

P.F Sopp er bra for deg

 

På tur i Bergsdalen

  • 25.06.2017 kl. 20:10

«Hva ville Vestlandet vært uten fjell, regn og nære venner som blir med på våte turer?»

Jeg har ikke vært hjemme på 3 uker ettersom vi hadde en uke ferie i Trøndelag. Så når Martin ringte tirsdag denne uka og sa at Anikken (Martin sin kusine) og Christer ville bli med på tur i helgen var ikke «jippi» det første jeg tenkte. Jeg er en veldig hjemmekjær person som liker å sitte i sofaen, der kan jeg kan slappe av og føle meg trygg. Men så liker jeg også veldig godt å dra på fjellet - Vi dro på fjellet! Jeg var motvillig og pakkingen gikk treigt (glemte til og med sokker!!!) siden jeg enda ikke hadde pakket ut fra ferien. Men når jeg først kommer meg ut og opp i høyden glemmer jeg alt og bare går innover mot fjellene i mine egne tanker. 

Fredag parkerte vi ved Hamlagrøvannet og gikk opp til Vending turisthytte. Etter min mening er dette den kjedeligste turisthytten vi har! Den er så praktisk bygget og plassert så korrekt at den mister all sjarm. Uansett var det veldig digg å komme fram til den etter 2 timer med vandring i regn og tåke. Hytta var allerede inntatt av to jenter fra Bergen så det var varmt og godt der. Lørdag vandret vi videre til Kiellandbu. Turen dit er 17km og tar 7 timer i bedagelig tempo. Dette er kanskje en av Norges mest spektakulære hytter med 5 sengeplasser og utsikt over Hardangerfjorden. Den har overnattinger stort sett hver natt i høysesongen og nesten hver helg hele året. Vi innfant oss dermed med at det ble telt på oss når vi kom fram. Etter 15 tryningser på sleipe steiner og gjennomvåte sko fra bunnløse myrer nådde vi fram til hytta som velsignet oss med 20 minutter tåkefri utsikt over Norges vakreste landskap. Flax hadde vi også for den sto ledig!!! Våte, slitne og kalde trykte vi oss sammen på de 20m^2 og fyrte opp i peisen. Utsikten forsvant, vinden hylte, regnet dundret og Christer trakk opp vindunken! Kiellandbu er virkelig ei hytte å besøke, men pass på - utedoen ligger nedenfor hytten mot stupet (ikke særlig heldig etter litt vin og i tett tåke).



 

Jeg blir stadig forundret over hvor vakkert Norge er. Når Martin og jeg går på tur alene har vi en tendens til å dure gjennom landskapet for å nå målet vårt. Først fremme ved målet slapper vi av og nyter naturen. På denne turen føler jeg vi har nytt omgivelsene hele veien gjennom. Ved å sette ned farten og bruke mer tid på å gå sammen som en gruppe har vi fått flere naturopplevelser!




 

Endelig lørdag

  • 17.06.2017 kl. 16:28

"Motorsag, ATV, leirdueskyting og bålbrenning - nå blir det hvitvin og Kardashians"

Jeg har hatt ferie i en uke, den eneste ferieuken jeg tar i år. Men herregud for en innholdsrik uke. Jeg kjørte opp fra Oslo fredag og kom hjem til Namsos. Der møtte jeg min mann og hele svigerfamilien med bikjer og bobil som hadde kjørt opp fra Bergen. I et par deilig dager fikk vi nyte livet på hytta vår (heldigvis er den stor). Tirsdag dro hele gjengen opp til Sandnessjøen for å gå årets familietur De syv søstre
https://www.ut.no/tur/2.3128/

De syv søstre har et fasinerende sagn som er verdt å lese: http://bronn.no/nor/index.php/torghatten/sagnet-om-helgelandsfjellene

Jeg hadde brukt flere dager på å psyke meg opp og når dagen kom var jeg super forberedt på turen. Desverre møtte vi tåke på første fjell. Vi har vært i samme farlige situasjon før, denne gangen snudde vi!!!

Nå sitter jeg her på hytta på Hoddøya,  jeg har lært meg å bruke motorsag og har gått berserk på en liten skog, jeg har skytt ned 100 leirduer, kjørt ATV og fyrt opp et digert bål. Jeg kunne ikke følt meg mer som en mann!

Nå skal jeg slappe av med hvitvin og Kardashians i stilongsen😉

Seigmenn dømmer ikke!

  • 01.06.2017 kl. 20:24


 

«Livet er hardt, men seigmenn dømmer ikke»

I min jakt på forberedelser til Grønland 2018 valgte jeg å ha hvit måned i mai. Ikke akkurat den letteste måneden å gjennomføre et slikt mål med tanke på at både bryllups sesongen, båtsesongen og uteserveringen starter i akkurat denne tiden. Målet enkelt forklart var å ikke spise sjokolade, potetgull, seigmenn og ikke drikke brus eller alkohol. Etter å ha lest litt om andre sine erfaringer med hvit måned og helseeffektene dette skulle ha på kroppen så jeg for meg å være super menneske når mai var omme!

Forventningene var at jeg etter et par uker med «detoxing» ville få mer konsentrasjon, mer energi, bedre humør og kanskje var et par cm mindre over magen ... Jeg var ekstremt naiv som trodde dette!

Dette skjedde faktisk: de 2 første uken var preget av detoxing hvor jeg gikk rundt og følte jeg hadde frarøvet meg selv kosen min. Det gikk opp for meg hvor mye trøst og trygghet jeg hadde knyttet til mat! Jeg gikk fra å være ei sprudlende og glad jente til å være en tam og stille person. Jeg vente meg raskt til det nye kostholdet, men energien og helseeffektene jeg hadde lest om kom aldri. Dette er mest sannsynlig på grunn av at jeg hadde et ganske sunt kosthold i utgangspunktet og trener jevnlig. Jeg led meg allikevel gjennom middager, bryllup og kosekvelder uten noen kompensasjon. Alt jeg følte var at jeg straffet meg selv i en hel måned uten grunn. Det føltes urettferdig og ufortjent.

Helsemessig føler jeg at hvit måned har vært totalt bortkastet. Jeg er i utgangspunktet ei sunn og frisk jente og trenger ikke kutte ut søtsakene! Jeg tror den mentale helse effekten av å ta seg en øl og kose seg innimellom med snop er mye større enn helseulempene dette har på kroppen. Hvis du tenker deg om så er den eneste funksjonen til snop å gjøre deg glad og jeg kommer ikke til å ha noe problem med å kose meg med seigmenn og øl etter dette.

Dette er den største gevinsten jeg har fått av hvit måned i mai - jeg endrer ikke på hva jeg gjør, bare hvordan jeg tenker og føler om det. Jeg kan endelig kose meg uten å ha dårlig samvittighet!



Bilder av Lisbeth Johansen

Hvordan overleve 7-fjellsturen

  • 25.05.2017 kl. 15:16




 

På søndag går 7-fjellsturen av stabelen i Bergen for 59'ende året! Her kommer 10 tips til hvordan man skal komme seg over alle 7 fjellene med både bein og humør i behold!

 

  1. Turen er lang og tung - Er du innstilt på en lang og tung dag fra starten vil du ikke bli demotivert ut over dagen og du kan heller nyte utsikten.

 

  1. Ikke start for hardt opp første fjell - De fleste bruker mellom 8-12 timer på turen så det er ikke noe vits å brenne av alt du har i starten. Finn det tempoet du føler er komfortabelt og hold dette hele dagen.

 

  1. Ha med nok mat - Du kommer til å trenge masse energi og dette er ikke dagen for å telle kalorier. Husk at du også kan kjøpe mat underveis så ta deg gjerne en pølse pause!

 

  1. Camelbak er et must - Man svetter mye og trenger derfor påfyll av vann. En camelbak gir deg lett tilgang på vann under hele turen. Mange legger ut hageslangene sine langs ruten så vann er det nok av.

 

  1. Ha med sko bytte - Turen varierer mellom fjell, stier og asfalt. Begynn turen med litt stive sko til du er ned fra Ulriken, bytt så til lette joggesko. Føttene dine kommer til å takke deg!

 

  1. Rett bekledning - Du trenger klær som er lette og som puster. Ta gjerne med ekstra trøye og sokker, men noen tursekk full i klær trenger du ikke.

 

  1. Kom deg opp Ulriken! - Ulriken er vendepunktet for mange. Dette er fjell nr. 4 og det høyeste. Har du først kommet deg opp her er du over halvveis og da har du greid det tyngste fjellet, hvorfor stoppe her?

 

  1. Vis respekt for andre - Dette er først og fremst en folkefest og mange går turen hvert år, så selv om det er frustrerende å gå i kø vær heller gla for at så mange deltar.

 

  1. Dopapir og antiback - Det er ikke mange toaletter langs ruten så du må være forberedt på å ta en tur ut i buskene.

 

  1. Sjekk værvarselet - Er vi heldige å får sol kan det være lurt med solbriller og solkrem. Regner det kan det bli glatt i stien. Uansett er det greit å være forberedt.

 

Vi sees på fjellet og god tur!

Følg med neste torsdag når «Seigmenn dømmer ikke!» legges ut og du får vite hvordan hvit måned i mai har gått.

https://www.bergenoghordalandturlag.no/7-fjellsturen/

https://www.ut.no/tur/2.4821/

Vår på Folgefonna

  • 19.05.2017 kl. 20:05

«Som luftslott steg de ut av tåken, kjemper av fjell. Tenkt at for kun noen øyeblikk siden hadde vi vært der oppe blant de, som keisere i vår egen verden»


Ved Sundal i Hardanger går Keiserstien opp og det finnes ingen bedre måte å feire 17.mai enn å dra til fjells å nyte vår frie nasjon. Turen opp var tung siden dette var årets første med ryggsekk, heldigvis hadde vi været med oss. Turen er 10km lang og man går opp til 1400moh, om ikke dette er nok til å gjøre deg andpusten vil utsikten garantert gjøre det. Bak oss fra havet kom regnværet innover men vi kom oss akkurat innenfor dørene på Breidablikk før det nådde oss.


Hytta er minimal, men allikevel føler jeg at jeg har alt jeg trenger i hele verden. Og det beste av alt et at selv om jeg skulle føle behov for noe mer spiller det ingen rolle fordi jeg får ikke tak i det allikevel. Her høyt over Hardangerfjorden, oppe i himmelen, kan jeg slappe av og koble fra. Det hvite stearinlyset har brent ned til bunnen av stilken og Martin slukker det med fingrene. Utenfor regner og blåser det. I natt skal jeg sove godt.

Turen ned neste dag ble ikke like fortreffelig. Det regnet godt og snøen var mer slush enn is. Skulle ønske jeg hadde litt bedre klær, men enn så lenge jeg pendler får turklærne fra studenttiden holde. Martin og jeg nyter tiden sammen, alt imellom er bare trening til vår neste tur.


 

https://www.ut.no/tur/2.4936/

Min pilegrimsreise - uten sukker!

  • 15.05.2017 kl. 20:07

«Jeg begynner på det eneste viset jeg vet hvordan - med å lage en plan. Om jeg følger den er ikke så nøye, men så lenge jeg lager den føler jeg at jeg har kontroll»

Hvit måned har vist seg å være mye tyngre mentalt enn hva jeg hadde trodd. Jeg lærer ting om meg selv jeg ikke var klar over. Mye av overvekten og depresjonen jeg slet med tidligere begynner jeg nå å finne forklaringer på. Jeg har ikke inntatt noe som kan betegnes som snop eller chips, ei heller drukket sukkerholdige drikker som brus og alkohol i 15 dager. Målet viser seg å være mye tyngre mentalt enn først antatt. 

Jeg var forberedt på at det kom til å bli kjipt, jeg var til og med forberedt på lett abstinens, men noe sånt har ikke skjedd. Isteden har jeg innsett noe mye tyngre og dypere - jeg har knyttet trygghet til mat! Alle disse målene jeg setter meg fungerer ikke bare lengre som et verktøy for å få meg i form til Grønland, jeg går faktisk igjennom en pilegrimsreise.

Jeg har alltid vist at jeg sperrer ute vonde og stressende følelser og opplevelser, men gjennom hvit måned mai har jeg forstått hvor mye disse opplevelsene har blitt prosessert med kosemat. Mitt typiske handlingsmønster er å ignorere alle negative følelser jeg opplever gjennom uken, når fredag kommer bygger jeg meg et rede i sofaen hvor jeg kan kose meg med snop og vin. I redet mitt er jeg trygg og alt stresset jeg har opplevd gjennom uka kan ikke skade meg lengre.

Nå må jeg lære meg å finne trygghet selv i dagligdagse situasjoner slik at jeg kan kose meg selv om jeg ikke har en pose smågodt og en flaske vin ved min side. Å åpne seg opp slik jeg gjør nå og lære om meg selv er en slitsom og tidvis vond prosess, men jeg vil anbefale alle å utfordre seg selv til å vokse og lære om seg selv. Det er bare ved å gå utenfor komfortsonene man virkelig finner seg selv. Jeg skal fortsette å sette meg mål for hver måned som går mot Grønland neste år og jeg er spent på hvilken utvikling jeg får både fysisk og mentalt. Det er ingen tvil om at jeg har satt i gang noe som er mye større enn hva jeg var klar over.

Reboot nyttårsforsett

  • 05.05.2017 kl. 17:18

«Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selv livet»


 

Jeg synes det er på tide å minne alle sammen på nyttårsforsettene for 2017. Jeg har trøstespist meg gjennom alt for mange juler hvor jeg har tenkt tilbake på året som gikk og alt jeg ikke fikk gjort. Så sitter jeg der på nyttårsaften god og brisen og juger til meg selv «Til neste år blir det annerledes! Da skal jeg trene og spise sunt, da skal jeg lære meg både fransk og stå på vannski!» Men det samme skjer hvert år, jeg starter med god motivasjon i januar, holder det kanskje gående ut februar og mars, så glemmer jeg det litt etter litt. Hverdagen tar overhånd og jeg glemmer hva som motiverte meg i utgangspunktet. Jeg tror mai er et godt tidspunkt for alle å se hvordan man ligger an i forhold til målene og finne tilbake motivasjonene som var så sterk i januar.

Jeg har gjort mine mål til en naturlig del av hverdagen ved å sette meg mange mindre delmål og jeg blir lykkelig av å vite at jeg jobber mot noe større. Jeg føler meg trygg på at jeg kommer til å se tilbake på dette året og være stolt over hva jeg har fått til. Hva med deg? Og misforstå meg rett, jeg vil ikke at du skal trene ræva av deg og spise kaninfôr slik som meg. Bare sørg for å gjøre de tingene som gjør deg lykkelig ? det burde være målet for alle i 2017!

#trening #kosthold #mål #nyttårsforsett #lykke

Magisk

  • 02.05.2017 kl. 20:35

«Hvordan beskrive det bedre? Mai skal bli magisk, jeg gleder meg slik til vakre vårturer med morgen dugg og solglimt. Jeg gleder meg til å se bladene spire og dyrelivet våken. Denne tiden av året er rett og slett magisk!»


Vi satt oss noen hårete mål for april ? som vi nesten greide. De personlig målene rodde vi i land, men turer med ski og pulk manglet vi 28km på når mai tikket inn. Planen var å ta de resterende 58km på Hardangervidda i helgen men ryggen min sa nei pga. overtrening (ups). Vi valgte derfor å labbe rolig innover vidda og ta turen som en belønning for hard trening gjennom hele april. Jeg har aldri sett vidda så vakker som på denne turen og ingenting kan beskrive følelsen av å våkne opp i teltet og titte ut over hvite vidder som stopper i høye fjell flere mil borte. Vindstille og i stekende sol kunne vi sole oss toppløse. Det føltes vel fortjent å sitte i solsteken med en øl og bare nyte den fantastiske utsikten.

Søndag fikk vi besøk av kusinen til Martin, Anikken som vi hadde avtalt å møte på Stigstuv. Vi var litt urolige for at hun skulle gå turen alene inn dit men heldigvis er den godt merket av turistforeningen. Med soveposene pakket rundt oss satt vi ute og pratet til solen gikk ned (etter det ble det for kaldt). Det er litt vemodig å tenke på at dette er sesongens siste skitur, særlig fordi vi akkurat har fått ta i bruk vårt nye telt Svea fra Helsport. Men sommeren står for døren og vi har store planer for den og!

Mål mai: Hvit måned

Nå er mai i gang og jeg har satt meg nye mål. Jeg skal endelig gjøre det jeg har tenkt på lenge ? en hvit måned. Det vil si at jeg ikke kan drikke brus, alkohol eller saft, jeg kan ikke spise kaker, snop eller potetgull osv. Jeg kjenner allerede at dette kommer til å suge! Jeg vurderte å kutte ut kaffe også men der gikk grensen.



 

Halvveis til vår

  • 20.04.2017 kl. 16:30



 

Dette krever mye mer av meg enn hva jeg hadde trodd. Målene er lagt opp slik at jeg må trene hver dag for at jeg skal greie det. En forsinkelse gjør at jeg ikke har tid til å ta igjen treningen senere. Det er et slit å rekke over alt, og verst av alt er at det går ut over min favoritt hobby: prokrastinering! Min iver etter å greie målene for april tvinger meg til å være selv disiplinert ? hver dag! For et mareritt ? jeg hater meg selv for selvpiningen samtidig som jeg elsker at jeg greier det. Dette er den perfekte oppskrift for narsissisme og schizofreni.

Påske ble avholdt i kjent stil på hytta i Namsenfjorden. Bagger, sekker, verktøy, våpen og hauger med matvareposer lastes om bord i båten før vi kjører ut på Hoddøya. Påsken for oss har de siste 10 årene vært ved sjøen etter at mamma og pappa bestemte seg for å bygge hytte på en øy. Her koser vi oss med strandrydding. Flere tonn med tang og rakved samles sammen til et bål som brenner gjennom hele påsken. Det føles mer som en arbeidsleir, et utmerket sted for fatcamp hadde det ikke vært for de deilige kakene mamma disker opp med i pausene. Det er mye tungt arbeid, men det er også vært det når man vet at man er med å tar vare på en 100 år gammel familieeiendom og et av Norges mange landbrukslandskap som ellers ville vokst igjen. For ikke å snakke om #denfølelsen når solen skinner og du tar en øl ved sjøen på en perfekt sandstrand!

«Det sier seg selv at når skiene både er bakglatte, framglatte og sideglatte, så står man på stedet hvil og kaver! Helvette hvor jeg hater å gå på ski ?!»

Litt skikos ble det selvfølgelig også tid til. For å nå april målet burde vi gå 60km med ski og pulk. På grunn av sen påske, global oppvarming eller bare generell uflaks hadde snøen regnet bort i flere mils omkrets. Dette betydde at vi måtte kjøre en time opp til Grong for å finne snø. Vi gikk inn fra Heia Gjestegård og opp til Kvennsjøen. I 7km hadde vi en motorvei av skiløyper helt alene foran oss, strålende sol og et fantastisk fjellandskap. Vi prøvde å gå med smurning istedenfor feller denne gangen noe som fungerte bra i nedover bakkene men ikke fult så bra oppover. Fjellskiene er alt for breie for en preparert løype og stålkantene mistet derfor sin funksjon. Vi gikk løypa 4 ganger på 2 dager og kom oss 56km nærmere målet vårt.

Fellesmål: 15 mil med pulk og ski

Pulk & ski    

150km

92km

61%

Trine:

Crossfit            

6 økter 

3

50%

Løping            

30km

20,96

70%

Dekktrekking   

50km

25,6

51%

Klatring       

3 økter

2

66%

Martin:

Svømme  

16km

8,5km

53%

Jogge

40km

16,77km

42%

Savnet etter vidda

  • 04.04.2017 kl. 21:12

«10 000 meter oppe i luften våkner jeg av et brak og en voldsom dur trenger seg gjennom hodetelefonene. Batteriet på Bose har gitt opp og flyduren trenger seg gjennom noise cansellingen. Utenfor ser jeg ned på Lysefjorden og Kjerag, det er sol i Stavanger i dag, men jeg er på vei til Oslo. For 24 timer siden så jeg ut over Hardangervidda. Slettene lå foran oss som et snødekt hav, ikke en sjel i sikte, ikke en lyd. Lengselen slår meg hardt, det er der nede jeg skulle vært, på fjellet med Martin. I teltet er det trygt og varm mellom flere lag med dun ...»

Turen opp på Hardangervidda i helgen gikk mye bedre enn forventet. Vi kjørte fra Bergen fredag kveld og parkerte ved Våkavadet og sov i telt der. Lørdag morgen fikk vi strålende sol og en kjempefin tur innover til Stigstuv. Det var noe sterk vind, men det løste vi med å bygge snøvegg for ly. Stigstuv var helt fullt, men vi fikk allikevel til å komme inn og ta en øl og slå av en prat med noen av de andre gjestene før vi gikk i teltet og lagde middag. Martin stekte egg og bacon som han serverte med kjøttsuppe. Dette ble siste natt i McKinley teltet før vi bytter det ut med Helsport Svea som venter på oss hjemme i Namsos. Om vinteren blir det fort trangt med alt utstyret og orden er viktig, hvis ikke ender man opp med å sette seg på baconet og velte kaffen! Vi har også innsett av vi må sette bosspose, vannsperre og solkrem på pakkelisten.


 

Fellesmål: 15 mil med pulk og ski - 23%

Martin:

  • Svømme              16km - 23%
  • Jogge                    40km - 0%

Trine:

  • Crossfit                6 økter - 17%
  • Løping                 30km - 0%
  • Dekktrekking        50km - 16%
  • Klatring                3 økter - 0%



 

Tøffe mål April

  • 30.03.2017 kl. 20:55

Som sakt i forrige innlegg har vi satt oss mål for hver måned fram til ekspedisjonen starter. Månedsmålene, eller delmålene, skal hjelpe oss og komme i form til Grønland 2018. Fokuset vil være på trening (og litt kosthold). Vi oppfordrer også folk til å komme med en passende straff hvis vi ikke når målene våre!

I april skal vi gå 15 mil med pulk og ski! Dette blir nok utfordrende siden ja jeg pendler, vi skal i flere bursdager som gjør oss selskapsfaste i Bergen og for ikke å snakke om at det kanskje ikke er så jævla mye snø på fjellet 1.mai helgen! Men vi prøver allikevel og har satt oss opp en plan. I tillegg har vi satt oss personlige mål som vi skal gjennomføre i ukedagene. Kommer nok ikke til å skrive blogg om alt dette, men for de som vil følge med kan dere følge med på insta «trine_walk»

Fellesmål: 15 mil med pulk og ski

Martin:

  • Svømme          16km
  • Jogge               40km

 

Trine:

  • Crossfit             6 økter
  • Løping              30km
  • Dekktrekking    50km
  • Klatring             3 økter

Last blog before 3-0

  • 16.03.2017 kl. 17:23

Jeg holder pusten ...

Lukker øynene ...

Og hopper ...!

Dette har vært refleksen helt siden jeg var tenåring. Når jeg går noe i møte som jeg ikke kjenner eller forstår tar jeg sjansen og gjennomfører istedenfor å rygge vekk. Å runde 20årene er ikke noe annerledes. Lørdag fyller jeg 30 år som også representerer noe ukjent, noe jeg ikke helt forstår, men som jeg ikke har noe annet valg enn å møte.

Det samme gjelder alle de idiotiske målene jeg setter meg, uansett om det er militæret, bli ingeniør eller å gå over Grønland. Det er ikke noe jeg ønsker meg og jeg forstår ikke hvorfor jeg alltid må gjennomføre. Allikevel lukker jeg øynene og hopper ut i det ? og det føles fantastisk!

Jeg hørte en fyr si at par som hopper ut i store prosjekter sammen ofte ikke hadde et så bra forhold, at det var et tegn på at ting ikke går som det skal i forholdet. Jeg må si meg enig. Ting går ikke som det skal mellom Martin og meg. Drømmen var å ta utdannelse slik at vi kunne leve gode liv sammen. Så nå når jeg blir tvunget av oljekrisen til å pendle føles livet grådig urettferdig. Vi har alltid forsøkt å ta gode valg for framtiden vår, men vi har nå blitt gjengjeldt med en umulig situasjon. Fordi vi valgte å satse på utdannelse kan vi ikke bo i samme by og vi må vente med å være sammen til det blir bedre tider. Vi håper på at etter ett eller to år løser situasjonen seg og at vi kan være så heldige å jobbe og bo i samme by. Man skulle tro det var lite å be om i Norge.

Pendling er tungt for ekteskapet, så istedenfor å bruke hver helg på å ta igjen det vi taper i ukedagene satte vi oss nok ett idiotisk mål: Grønland 2018! Det handler ikke bare om å trene opp kroppen, skaffe seg vinter erfaringer og krysse et kontinent. Det handler om å endelig være sammen igjen!

Innen vi har nådd målet vårt og krysset Grønland i mai 2018 er situasjonen vår løst ... håper vi! Men så er det slik at når man går og venter på noe gøy er det ekstra lett å bli utålmodig. Derfor har vi satt oss opp 13 mindre mål, en for hver måned fram til avreise, som vi skal prøve å nå. Men det skal jeg komme tilbake til neste gang ...

 

Topp 10 lærdommer

  • 26.02.2017 kl. 20:23

Mye har skjedd siden jeg bestemte meg for å gå Oslo ? Bergen. Når jeg startet denne bloggen visste jeg lite om friluftsliv, trening og kosthold men ettersom turene har blitt flere har jeg bygd meg opp en liten kompetanse. Listen under viser noe av hva jeg har lært og de forandringene jeg har merket på meg selv det siste året.

 

  1. Tørre og varme klær er det beste man kan ha i sekken og det viktigste man kan gjøre er å ta seg bryet med å lete de fram og ta de på. Ofte har jeg følt meg for sliten til å skifte men fra militæret vet jeg at hvis jeg bare gidder å ta fram den jakka eller vrenge av meg ulltrøye å ta på en tørr, blir livet så mye bedre med en gang.
  2. Pakkeliste. Ta deg tid til å lage en pakkeliste og følg den! Det er så utrolig kjipt å stå midt oppe på fjellet uten mulighet til å koke vann. I verste fall kan det oppstå farlige situasjoner hvis man må overleve.
  3. Utholdenhet fysisk og psykisk. Dette er kanskje den beste forandringen jeg har opplevd. Fra jeg startet dette prosjektet har jeg gått ned 20kg og det merkes på både kropp og hode. Jeg blir fortsatt sliten når jeg trener men forskjellen ligger i at jeg kan fortsette så mye lengre. Det samme merker jeg med mentale utfordringer, jeg kan holde konsentrasjonen mye lengre.
  4. Planlegging er alfa omega for oss og spontane turer går ofte dårlig. Alt for mange ganger har vi kommet oss ut døra alt for sent og endt opp med å slå opp teltet i mørket.
  5. Ta pauser ofte! En 5 minutter her og der gjør susen for motivasjonen. I vår iver på å gå langt på kort tid har vi kuttet ut pauser og derfor gått oss tom. En liten pause med drikke og sjokolade gjør susen for humøret!
  6. Optimisme. Jeg har blitt et gladere menneske som elsker utfordringer! Helt seriøst, jo tøffere tur eller vanskelige oppgave jo bedre.
  7. Mengde erfaring. Man får ikke erfaring av å lese om tur, man må ut selv å kjenne på formen og bruke utstyret for å vite hva som fungerer. Senest på vår forrige tur innså vi at fellene blir våte og fryser! Uten feller på skiene ble det nesten umulig å trekke pulken og vi måtte bruke kroppsvarme for å smelte de.
  8. Dørstokkmila er det eneste som står mellom meg og målene mine. Den er fortsatt min verste fiende og jeg kjemper en kamp med den hver dag.
  9. Vit når du må snu! Denne er lettere sagt enn gjort og kan egentlig bare læres ved erfaring. Det dummeste vi har gjort er å gå i 12 timer i tåke på fjellet uten sti. Utslitte og desorienterte hoppet jeg ned fra ei fjellhylle rett ved et stup. Når jeg landet måtte jeg klore meg fast for ikke å skli av fjellet, bare for å slippe å gå tilbake der jeg kom fra. Idioti!  
  10. Rett utstyr er kanskje ikke det avgjørende for overlevelsen, men det gir definitivt en bedre tur opplevelse. Dette overføres så til mersmak og tur glede. Selvfølgelig gidder du ikke gå tur hvis skoene gir deg gnagsår og regnjakke ikke tåler vann.

Alle kan tisse ute!

  • 11.02.2017 kl. 19:57



 

«Når blæren er tom, ligner den på en omvendt kjegle, med spissen ned. Når blæren er full, har den form som en kule»

Elgen gjør det, bjørnen gjør det, haren gjør det og til og med mennesket gjør det. Vi kan alle tisse ute i naturen! Etter uendelige spørsmål om hvor vi går på do når vi er på tur skriver jeg dette innlegget. Jeg har hatt mange diskusjoner med min søster (og andre) om hvordan dette går for seg når man er på tur (det skal sies at dette er inne-mennesker).

Siden tirsdag har Martin og jeg tilbragt tiden på Hemsedal med badstue, afterski, slalåm og pulk-kjøring. Blæren tåler bare 300-500ml før den begynner å skrike og når man er på tur og drikker man ca. 0,5 liter per mil (eller afterski-mil), da sier det seg selv at man må late vannet der man er. Av og til er dette utendørs.

For damer:

  1. Gå vekk fra teltet eller stien så langt man føler det er nødvendig for å skaffe seg nødvendig privatliv. (For egen del har denne avstanden krympet inn fra 100meter til 5meter ettersom jeg har innsett at man stort sett er muttens aleine på fjellet, og de eneste som stirrer er sauer)
  2. Er det vinter kan det være lurt å trampe ned snøen i en sirkel slik at man står stødig. Er det sommer anbefaler jeg på det sterkeste å finne et sted uten høyt gress (selv om det kiler er det ikke digg)
  3. Pass på vinden, det er ikke kult å tisse på seg selv! (For å være helt ærlig skjedde med meg på Hardangervidda mens en viss NRK reporter kjæresten gikk foran oss). Jeg liker å ha vinden i ryggen, men dette må du finne ut av selv.
  4. Trekk ned bukse og trusa og sett deg på huk.
  5. Tiss ? rist ? ferdig!

    -Trine

For menn:

  1. Ikke stå midt på stien. Hvis noen vil se så er det deres problem, de som ikke vil se snur seg vekk.
  2. Ha vinden i ryggen.
  3. Opp med smekken.
  4. Tiss.
  5. Ferdig.

-Martin

Jeg vet dette er et tabu tema men jeg har fått forbausende mange spørsmål om dette. Jeg vil gjerne si at man venner seg til det, men saken er den at det er jævlig kaldt når det er -20. Kanskje vil noen fakta om blæren hjelpe:

«Vann utgjør ca. 95 % av den urinmengden på 1?1,5 liter som normalt utskilles per døgn. Tømming av urinblæren styres av urinblæremuskelen, som sender et hormon via sentralnervesystemet til hjernen. Når signalet returneres derfra vil blæremuskelen trekke seg sammen slik at urinen presses ut, samtidig som urinlukkemuskelen åpner seg og slipper urinen ut i urinrøret.»

«Urin blir dannet ved filtrering fra blodet, og den består hovedsakelig av vann og avfallsprodukter fra stoffskiftet og av stoffer som må fjernes for at den normale elektrolytt- og syre-base-balansen skal opprettholdes. Nyrene spiller derfor en svært sentral rolle når det gjelder å opprettholde normal saltkonsentrasjon og surhetsgrad i organismen.»

 

Referanser

- https://sml.snl.no/urinbl%C3%A6re

- https://sml.snl.no/urin

- https://no.wikipedia.org/wiki/Urinbl%C3%A6re

Raudlia

  • 30.01.2017 kl. 19:34



Man trenger ikke gå langt for å få en fin tur. Midt mellom Bergen og Os kan man kjøre innover mot fjellene, gjør man det kommer man til Raudlia. Til å være så sentralt er det et overraskende fredelig inne i dalen mellom innsjøene. Vi gikk ikke mer enn 15-20 minutter før vi stoppet på en odde med utsikt over Raudlivatnet. Målet med turen var ikke å trene opp kondisjon og muskler, men heller å ha tid til å nyte å være i naturen. Mange synes nok det fort blir kjedelig å være uten dekning for lenge, men når sist hadde du en original tanke som ikke ble framprovosert av digitale hjelpemidler? Å være uten dekning er kjedelig, men hvis du gir kjedsomheten en sjanse så våkner kanskje kreativiteten.



 

Vi slo opp tarp, hengte opp hengekøya og tente bål. For dere som ikke er kjent med bålfyring kan det være greit å vite at ved brenner jævla raskt! En sekk med ved var akkurat nok til å grille en pakke pølser før flammene forsvant. Mat smaker alltid bedre på tur, det synes også Fia (svigermors vimsete venn) som nappet en pølse ut av hånden min mens jeg satt og dinglet i hengekøya. Vi passet Fia i helgen så svigermor kunne holde middagsselskap i fred. Det er en trygghet i å vite at man har familie man kan få hjelp av, akkurat som vi nå får låne pulk av onkel Åge. Det er i venner og familie man er rik, ikke i penger og eiendom og det er dette man bør brukte tid og energi på å værne om. Raudlia er et populært turområde med flere turisthytter og gapahuker. Mange drar hit for å gå tur med hunder eller padle med barna. I tillegg har Bergen Jæger- og Fisk jaktterreng noe som er et fint tilbud til folk som ikke ønsker å bruke hele helga på fjellet. Men der altså hadde vi lagt oss til rette i hengekøye for en pølse-lur og kunne høre regnet dryppe ned på tarpen over oss. Med utsikt over vannet og mot de snødekte fjellene kunne vi ikke hatt det fredeligere, hadde det ikke vært for en overivrig Gordon Setter som tok fart og ville opp i hengekøyen sammen med oss...

Møte med guide

  • 22.01.2017 kl. 15:10

Det har vært ei ganske rolig helg på treningsfronten. Martin har fått prøve dekktrekking i Stöten ellers har det vært lite aktivitet bortsett fra pølse grilling på hytta til onkel. Lørdag møtte vi med guide fra Fram expeditions som ga et godt inntrykk av turen. Vi gleder oss mer og mer til å krysse Grønland og bruker mesteparten av tiden til å lese oss opp på utstyr.

Vi har kommet fram til at vi må skaffe et nytt telt av typen Helsport Svea. Fordelene med dette teltet er takhøyden og at det har to fortelt. Vi ser også på Paris expedition transportpulker. Disse er rimelige alternativer for trening og turer i Norge. Vi ser at mange også bruker disse til kryssingen av Grønland.

Nå kjører vi fra Sverige, Martin skal hjem til Bergen og jeg skal tilbake til Oslo for en ny arbeidsuke.

Kiellandbu

  • 15.01.2017 kl. 21:44

For 5 år siden satt jeg i sofaen godt innpakket i et pledd og spiste sjokolade. Jeg var varm og avslappet, ganske så komfortabel faktisk ? på utsiden. På innsiden var jeg deprimert, overvektig og følte meg jævlig. Jeg vet ikke hvordan jeg greide å endre dette, men i dag sitter jeg her som yrkesaktiv ingeniør og aktiv friluftsmenneske og er ganske stolt av meg selv. Jeg liker ikke å fryse og slite meg opp fjell, men jeg har innsett at det er mye bedre å ha det jævlig på utsiden enn på innsiden. Denne livsstilen gjør meg lykkelig.

Kiellandbu er ei sjarmerende lita hytte med 5 sengeplasser og ingenting mer. Den ligger helt ute på pynten av fjellet med utsikt til Hardangerfjorden. I helgen var det meldt strålende sol og -16C i fjellheimen så vi pakket pulken og dro av sted. Vi hadde lagt inn ruten på Garmin klokken og fulgte GPS ?en oppover bakkene i dyp pudder snø. Vi var ikke de eneste som tok turen innover og hadde et fint opptråkket spor å følge. Vi gikk med feller på skiene hele veien, uten disse ville det vært umulig å trekke pulken med oss. Den tørre snøen ga oss utfordringer og i de bratteste partiene måtte jeg dytte pulken mens Martin dro.

Vi greide dessverre ikke å komme oss frem før solen gikk ned denne gangen heller. Den dype puddersnøen og de bratte stigningene gjorde turen mye lengre enn hva vi hadde forventet. Vi erfarte også at limet på fellene fryser, man bør derfor oppbevare de innenfor jakken mellom bruk. Hytta var full (skal ikke så mye til) og det var andre telt slått opp utenfor da vi kom fram. Så fort vi sto stille ble det iskaldt, så teltet kom opp i full fart og liggeunderlag og soveposer ble kastet inn. Vi fikk kokt vann og spiste en deilig drytech middag. Livet er ikke så ille når man er mett og varm, men man går ikke på do i med mindre det er krise!

Det går helt fint å sove i telt når det er så kald, men super komfortabelt er det ikke. Soveposen min er bare beregnet til -9C så det ble litt kaldt på nesen, tærne og skinka - med andre ord, man overlever. Vi våknet i 8-tiden og brukte en time på å psyke oss opp til å krabbe ut og begynne dagen. Martin kokte vann og laget frokost, jeg pakket sammen soveposer og liggeunderlag, noe som er en liten utfordring når alt er dekket i rim. Etter å ha glefset i oss havregrøt rev vi teltet og begynte på hjemturen i skikkelig påskevær. Det var en drøm å kjøre ned fjellet på fjellski, en drøm som vekket oss brutalt ved å sende oss hodestups ned i flere meter dyp pudder snø hvor vi basker og kavet til høylytt banning. Etter flere tryningser kom vi oss ned til bilen. Glade og fornøyde kunne vi sette på setevarmen (når vi endelig fikk start på bilen).

Hva har vi lært:

  • Start tidligere!
  • Lag pakkliste (vi glemte skje og kokekar)
  • Limet på fellene fryser
  • Gass fungerer ikke i minusgrader



Skituren

https://www.ut.no/tur/2.10433/

Hytten

https://www.ut.no/hytte/3.2033/

What's next

  • 09.01.2017 kl. 18:04

I de siste månedene har Martin og jeg brukt tiden på å finne oss til rette med den nye pendler hverdagen. I ukedagene jobber jeg i Oslo og flyr hjem til Bergen i helgene. Det har blitt en del reising kan man trygt si, men ikke av den rette sorten. Ut over høsten kom eventyrlysten tilbake og tankene om en ny utfordring begynte.



 

Denne gangen var det Martin som satte standarden med å ønske seg fjellski i julegave. Vi var begge enige om at vi hadde taklet sommeren, nå er det på tide å utfordre vinteren. Så hvorfor ikke gå i fotsporene til Nansen? Vi vil gå over Grønland!

Først noen avklaringer:

  • Nei, vi skal ikke bli spist av isbjørn
  • Nei, vi skal ikke fryse i hjel
  • Nei, vi skal ikke falle ned i en bresprekk
  • Ja, vi skal gjennomføre dette

     

Både Martin, jeg og hele Norge er under oppfatning at hvis Truls Svendsen greide å gå over Grønland så kan hvem som helst gjøre det, men har du med Cecilie Skog på laget kan vel alle greie alt. Denne gangen går vi ikke for å bevise noe, alt vi ønsker er å investere i en livsstil og å oppnå noe de fleste bare drømmer om ? et eventyr. Bloggen vil som alltid motivere oss til å gjennomføre og la de som interesserer seg lese om veien dit.

Så i helgen måtte vi prøve oss på vintercamping for å se om dette var noe for oss. I god stil pakket vi lørdag formiddag, fikk lånt oss en pulk av den lokale familie-utlåns-forhandleren, raste ned på sportsbutikken for å skaffe fjellski til meg også, før vi satte av gårde til fjells. Rett før skumring parkerte vi og gikk den 6km lange løypt inn til Vending turisthytte. Vindstille og stjerneklart trasket vi oss innover det snødekte fjellet med pulk for første gang. Det ble mørkt før vi kom fram og vi greide å følge feil skispor et lite stykke, men plutselig så vi noen små vinduer som lyste opp nedi dalen. Vi satte opp telt 100 menter unna hytta og gravde kulde grop noe som gjorde teltet overraskende mye større. Etter et god dry tech middag og en øl la vi oss i soveposene og sovnet inn til lyden av snø som falt på teltduken. Eneste sted jeg frøs var på nesen.

Nå starter den spennende fasen med planlegging og trening. Pulk er grise tungt å dra, så her trengs masse trening. Bortsett fra trening må vi investere i en del utstyr (vintertelt, pulker ecc.), så hvis noen som leser dette kan skaffe oss «special price», eller bare av godhjertethet vil donere tar vi gjerne imot både nytt og gammelt utstyr.

Jobb!

  • 21.09.2016 kl. 17:02



 

Da er det offisielt! Etter noen spennende runder med intervjuer har jeg fått meg jobb som prosjektingeniør i Infratek. Infratek retter seg inn mot kritisk infrastruktur og det er akkurat dette jeg har vinklet begge mine bachelorer mot, jeg er derfor overlykkelig over å ha fått drømmejobben. Dette betyr altså at jeg flytter til Oslo om bare 2 uker noe som blir kjempe spennende.

Jeg kommer til å bruke de neste månedene på å tilpasse meg den nye hverdagen, det betyr at walk for work tar en pause. Bloggen har handlet om mer enn bare å få seg jobb, den har fått meg til å oppnå mål jeg ikke trodde var mulig. Jeg vil fortsette å sette meg høye mål og når jeg vet hva neste milepæl blir kommer bloggen tilbake. Snakkes!

Walk for work

  • 20.08.2016 kl. 14:29

Det var vel ingen som trodde på meg da jeg i romjulen satt hjemme på Selnes med «Norges tøffeste turer» og erklærte at jeg skulle gå Oslo-Bergen hvis jeg ikke hadde fått meg jobb til sommeren, og for å være helt ærlig trodde vel ikke jeg på det heller. For hvor ofte slenger vi ikke bare ut slike kommentarer om hvor gøy det hadde vært å gjøre noe som virker fantastisk og kanskje litt uoppnåelig? Ideen ble raskt ledd bort hjemme i sofakroken som en vill fantasi, å gå Oslo-Bergen var bare noe som ekstreme turgærninger gjør! Men det fikk meg til å tenke «hvorfor kan ikke jeg gjøre det»?


Kald lunsj på Nordmansslepa


Stien ned fra Stavali

Turen tok oss på tvers av landet gjennom skoger, tettsteder, fjell og myr. Man skulle tro at hvis man hadde sett et fjell eller en myr så hadde man sett de alle, men når man går forbi i 3-4km\t får man tid til å se, oppfatte og tenke. Landskapet består ikke bare av former og farger, men av utallige detaljer som går tapt når man bare suser forbi i en bil. På vei ut av Hokksund brukte vi 10 minutter på å passere et hus som hadde ubehandlet panel. På Hardangervidda brukte vi en hel dag på å passere Hårteigen. Med så god tid ser man fargene og fasongen, man oppfatter bergartene og sammensetningen, man får tid til å sette det i et større perspektiv.

Hårteigen


Kongemerker i fjellet ved Kongsberg

Hjemme i Bergen på nyåret startet planleggingen. Oslo-Bergen skulle ikke bare bli ende en drøm gått tapt. Jeg startet bloggen for å ha en plattform for å planlegge, her kunne jeg visualisere turen noe som har vært den viktigste faktoren for å lykkes. Gjennom 6 måneder tenkte jeg gjennom hver dagsetappe og de utfordringene jeg kunne møte, slik var jeg godt mentalt forberedt da jeg fredag 29 juli tok nattoget til Oslo. Det lå selvfølgelig en hel del trening bak turen men ikke på langt nær så mye som jeg burde hatt, men til syvende og sist er det ikke kondisjonen som avgjør om man greier en slik tur, det er viljestyrke, det er å stå opp hver dag i 3 uker og sette den ene foten foran den andre. I bunn og grunn er det det vi alle sammen gjør hver dag, vi står opp hver morgen og setter den ene foten foran den andre enten det er på vei til barnehage, skole eller jobb. 


Klar til avreise

Takk gud for at vi mennesker glemmer det som er vondt og tungt for hvis ikke hadde dere lest et litt annet blogginnlegg akkurat nå. Man skulle tro at enkelte dager var bedre enn andre, at noen var lettere eller finere. Nei! Hver dag var tung og utfordrende på sin egen måte og de tøffeste etappene var faktisk de vi trodde skulle være enkle. Etter hvert lærte vi oss å ha et åpent sinn og at det ikke var mulig å forutsi om det skulle bli en lett eller tøff etappe, det var noe vi først visste når vi var fremme for kvelden. Nå er det også utfordrende i seg selv å gå tur når den ene parten går opp en bakke som om det skulle være et angrep på fjellet, mens den andre parten (meg) tenker at hvis jeg behandler bakken forsiktig lar fjellet meg passere. Det er vel disse ulikhetene som gjør Martin og meg til et bra team, for å gå 470km på 20 dager greier man bare hvis man fungerer bra sammen!


Navigering inn til Samnanger

Det er så mange fine minner jeg skulle delt men høydepunktene får vel holde.

  • Å sitte ved Rådhuset i Oslo i 2 timer å vente på TV2 skal komme og filme oss når vi «starter» turen, for så å gå feil etter 200 meter på Aker brygge og rett inn på Tjuvholmen.
  • Slå opp teltet dag 3 mellom Hokksund og Kongsberg og kjenne at endelig begynner overskuddet å komme tilbake.
  • Å stå på en fjelltopp på dag 7 etter 3 mil i myr, hagel og lyn og se tilbake på fjellene i det fjerne og se hvor langt man har gått.
  • Lufsjå, en utrolig fin hytte.
  • Olav og Solfrid på Rauhelleren, ta igjen Per på Sandhaug, Odda turlag på Stavali (det er godt å møte folk når man har snakket med sau i 3 dager).
  • Ferja over Hardangerfjorden.
  • Komme opp på byfjellene å se Bergen og innse at man har greid det (tårene rant godt da).


Flyvrak i skogen?


Fjelltopp før Daggrø



TV2 på Aker Brygge

Martin og jeg har hatt en utrolig fin tur og dette er den beste ferien vi har hatt. Takk til familien og venner som har støttet oss hele veien og særlig Eirik og Ståle som har forsynt oss med proviant på turen. Ville vi gjort det igjen? Ja, men kanskje en annen rute. Har jeg fått meg jobb? Nei, ikke enda men noe er i gjære ? fortsettelse følger!

Etapper:

1   Aker brygge i Oslo - Hovdehytta i Asker

2   Hovdehytta  - Smedsetra

3   Smedsetra - Dørsjø

4   Dørsjø ? Kongsberg

5   Kongsberg - Bolksjø

6   Bolksjø ? Eriksbu

7   Eriksbu - Daggrø

8   Daggrø - Lufsjå

9   Lufsjå - Imingfjell Turistheim

10 Imingfjell Turistheim - Mårbu

11 Mårbu - Raudhellern

12 Rauhellern - Sandhaug

13 Sandhaug - Peisabotn

14 Peisabotn - Stavali  

15 Stavali ? Kinsarvik (ferge) - Kvanndal

16 Kvanndal ? Stora Torfinnsdalsvatnet

17 Stora Torfinnsdalsvatnet - Torfinnsheim

18 Torfinnsheim ? Austra Trongasmoget

19 Austra Trongasmoget ? Gullbotn

20 Gullbotn - Bergen



 

Dag 18 & 19 - Snart fremme!!!

  • 18.08.2016 kl. 08:12

Jeg hopper rett til dag 20, for det er vel det folk er mest nyskjerrige på. Ja, i morgen torsdag kommer vi til Bergen! Etter langt om lenge, men alikevell 2 dager før tiden kommer vi i mål. Vi ligger nå i telt halvveis opp Gullfjellet og fortsetter til toppen i morgen tidlig. Deretter går vi ned til Espeland i Arna der turen går opp på Rundemann, ned til Fløyen og så Bergen og Egon hvor mitt navn står på en burger og øl! Vi tipper på middag kl.20 og selskap setter vi pris på!

Tar den korte og kjedelige versjonen i kveld siden jeg er litt sliten. Etter Torfinnsheim gikk vi til Vending turisthytte hvor vi laget middag. Så gikk vi litt til før vi campet. Inn til Gullbotten valgte vi den kjedelige ruten, altså asfalt. Vi tenkte det kunne være greit å ta en lett rute siden vi til og med greier å gå oss vill på merkede stier! Turen gikk derfor ned til Kvitingen og Samnanger hvor vi fulgte veien opp til Gullbotten hvor vi nå ligger oppi lia.

Åja, det vittigste skjedde i dag! På Stavali møtte vi en hel gjeng, en av disse bor i Samnanger. Dette er også det eneste mennesket vi kjenner i Samnanger. Det første mennesket vi ser når vi kommer ned fra skogen er han! Vi holdt på å le oss i hjel, for hva er egentlig oddsen? Sikkert ganske høy for Samnanger er ikke et så stort sted, men det var uansett sykt morsomt for oss.

Dag 16 & 17 - Fjellklatring 101 for Idioter!

  • 15.08.2016 kl. 16:29

Velkommen til Vestlandet! Her har vi rasfarlige stier, regntid hele året og det "kuperte" terrenget kan betegnes som egne fjellregionen.

Vi startet i går morges fra Kvanndal ca. 3moh og gikk inn i dalen for å ta fatt på første stigning. Vi hadde snakket med camping eieren som mente dette var en helt ok rute å gå. Stien er veldig bratt men man befinner seg hele tiden i skogbeltet og får derfor en buffer sone mot skråningen bak seg. Dette får stien til å virke "tryggere",  det var ivertfall det jeg trodde helt til vi nok en gang mistet stien og innså at vi sto midt i et gammelt jordras! Vi drev å vandret midt i en elv av jord, sand, steiner og trær som hadde rast ut. Men hva skal man egentlig gjøre når man står midt i et rasfarlig område? Vi fant tilbake til stien og fortsatte oppover, vi var jo allerede halvveis. Motbakken var ikke så tung lengre, det er vel det litt dødsangst gjør med kondisjonen. Da vi kom oss opp var vi gjennomvåte av å bli dasket av digre regntunge bregner. Etter dette var det flere km med trasking i tåkete terreng hvor vi virkelig fikk prøvd oss på kart og kompass før vi omsider kom oss til Rong.

Så hva gjorde vi når vi endelig kom fram til dagsmålet slitne og våte? Jo vi fortsatte opp neste fjell! Nok en lang og bratt bakke før vi møtte en kar på et hyttetun som fortalte at det var en merket sti dit vi skulle. Det hørtes jo bra ut så vi satset på å følge den. Det viste seg å bli verdens værste " Where's Waldo" lek med DNT t'er! I flere km hadde vi ca. 5000 steiner forran oss hvor vi måtte finne den ene som hadde litt rødmaling på seg. Etterhvert kom tåka på nytt og vi ga opp og la vår lit til gps'en på mobilen.

Jeg er sikker på at dette fjellet er hvor Gud sa: "drit i det, det er søndag i morgen!" å så dumpet han alle byggeklossene i en haug. På et kart vises bare hver 20 høydemeter så det ser ikke nødvendigvis så ille ut, i virkeligheten er det en labyrint av 10-15 meters høye steinklipper som er omgitt av snøbreer. Her rotet vi rundt i tåka i flere timer til vi endelig kom oss ned til et vann. Etter 12,5 timer og over 1600 høydemeter la vi oss til å sove.

Som dere ser på det første bildet var vi ganske overlykkelige når vi omsider i dag kom oss inn på en godt merket sti. Etappen i går var tung og krevende og full av idioti fra vår side. Hadde det regnet og blåst hadde nok fornuften slått inn for lenge siden. På den andre siden presset vi på og fikk derfor opparbeidet oss flere gode erfaringer, slik som å ta avgjørelser under farlige forhold og tenke klart selv om man er sliten.

Turen i dag ble ganske kort, ca. 5 timer inn til Torfinnsheim. Her slapper vi nå av og venter på at Eirik skal komme opp til oss med taco og øl, noe vi føler er velfortjent!

Dag 12 -15 Hardangervidda

  • 13.08.2016 kl. 18:44

Hørte noen etterlyste flere bilder, skal prøve å legge ut flere. Eneste problemet er dårlig dekning egentlig over alt i fjellet. Men nå når vi sitter ved sjøen for første gang på 2 uker kan jeg fint laste opp litt mer.

De første bildene dere ser er fra Rauhelleren. En kjempefin betjent turisthytte som lager alt fra pålegg og ost til middag helt selv. Vi hadde en kjempe fin kveld her i godt selskap med noen veldig hyggelige østlendinger som selv drev med jakt og friluftsliv! Eneste minus var da jeg skulle pusse tennene utenfor hytta og en glupsk hest kom bort. Før jeg viste ordet av det hadde den glefset over tannbørsten min. Jeg reiv den ut av kjeften på den, men det var for sent. Hesten hadde siklet på hele børsten! På det siste bildet ser dere når vi krysser fylkesgrensa til Hordaland noe som selvfølgelig var et stort øyeblikk. 

Gjennom snø og motvind kom vi oss til slutt fram til Sandhaug som vistnok var DNT sitt flagskip. Her var det både strøm og vannklosett! Men viktigst av alt så var det her vi tok igjen Per! Per begynte på Oslo-Bergen i fjor men måtte gi tapt til tåka. Men han har ikke gitt opp og fortsetter i år. Å høre på hans fortellinger fikk oss virkelig til å sette pris på det "gode" været vi har hatt og at vi ikke har hatt flere plager. Når vi fortsatte fra Sandhaug kunne vi gjøre det med nysnø under beina, men det gikk fint for vinden hadde løyet og sola skinte.

Målet etter Sandhaug var Hadlaskard, men siden været var så bra fortsatte vi mot Stavali. Etter ei stund møtte vi på to gubber som satt i ei skråning og røykte. De kunne fortelle at den korteste veien til Stavali var veldig kjedelig så de anbefalte oss å gå om Peisabotn. Det rådet tok vi og endte opp med å få en flott telt natt ved noen gamle steinhus. Når vi etterhvert kom oss til Stavali var egentlig planen å gå rett ned til Kinsarvik. Det var helt til vi så badestampen og hørte at det var et festlig lag på 20 stk. på vei opp, så da lurte vi oss like godt med på festen! Desverre fins det ingen bilder fra denne kvelden og av en eller merkelig grunn var heste-tannbørsten min knekt i to! Helt greit egentlig så ble det ny tannbørste i Kinsarvik.

I dag kom vi oss nedenfor tregrensen for første gang på over en uke og til sjøen igjen i Kinsarvik for første gang siden Oslo. Her fra tok vi ferja til Utne, og fra Utne til Kvanndal. Som dere ser på bildet av Martin er ikke svett og skitten noen unnskyldning for ikke å ha stil når man drikker kaffe! I morgen skal vi 800 meter rett opp på fjellet igjen, så nå gjelder det å hvile.

Dag 10 & 11 - Mårbu & Raudhellern

  • 09.08.2016 kl. 21:30

Har noen prøvd å sove i en lakenpose noe gang? Hørte noen delte meninger om det her på turisthytta. Lakenpose er altså det man bruker for å ikke komme i kontakt med dyne og pute på rommene man leier. Lakenposen er som en sovepose uten fòr som man legger seg inni og så trekker man dyna over seg. Som en sovepose har det både sine fordeler og ulemper skal vi tro tilfeldige med vandrere. Kjøper man en stor lakenpose kan man pakke både pute og dyne rundt seg og ha det skikkelig deilig mener noen her på hytta, mens andre sliter med at den vrir seg rundt kroppen og man blir fanget i en diger lakenpose kokong!

Hørt på anonym turisthytte av ukjent danske: Hvis du vil ha en lett gåstokk bør du prøve en av bambuss med en lite pikk på enden!

Plutselig havnet vi midt i båtdrama midt på vidda! Her oppe er innsjøene så store at de har ferjetransport. Denne ferjebusinessen er flere generasjoner gammel og båten i seg selv nesten like verneverdig som Hardangervidda. Men når skipperen ikke greier å legge ut på grunn av sterk motvind skaper det diskusjoner som for oss "uvitende" fjellturister helt klart er like mange generasjoner gammel som driften i seg selv.

Dag 9 - Imingfjell

  • 07.08.2016 kl. 22:20

Nå har det seg sånn at jeg ikke en gang hadde hørt om dette stedet før denne turen, men dette er tydeligvis stedet å være for det første vi så når vi kom oss ned til veien var en helt ny Ferrari som suste av sted. Okey, kanskje tilfeldig, men dette er et fint sted med en stor innsjø.

Vi fikk oss en varm dusj og en god middag med stor fint besøk fra Bergen. Ståle og Eirik hadde tatt turen opp hit med rasjoner og hvis vi ser på værmelding trenger vi de nok. Her er det melding bare drit vær. Det er til og med meldt snø! Men det gir meg bare mer energi å vite at jeg skal krysse Hardangervidda i snøstorm (ta det med ro vi søker ly og går ikke ut i storm mamma)! Fra her blir det nok enda dårligere med dekning, men vi håper å være framme på Stavali fredag og der skal det være dekning.

Dag 7 & 8

  • 07.08.2016 kl. 12:33

Etter lunsj i går fortsatte turen mot Daggrø. Men etterhvert begynte kneet å tulle seg og vi stoppet midt i lia for å finne frem Leif igjen. Da hørte vi det: Torden! Vi skynte på oss med regntøy og greide akkurat å få på regntrekket på sekkene før de første bygene traff oss. Myren vi sto i ble omgjort til en elv og det var da vi innså at stien var borte. Hvor sist så vi et rødt merke? Mens lynet slo ned rundt oss og bakken ble dekket av hagl prøvde vi å finne kompasskursen. Vi viste ca. hvor på kartet vi var og bestemte oss for å gå mot et vann lengre nede. Vi kavet oss vei gjennom myra og heldigvis kom vi ut av skogen rett på vannet. Her fra kunne vi finne igjen stien. Jeg er veldig gla for at vi fra dag én gjorde det til en vane å vite hvor på kartet vi er hele tiden. Vi kom oss fram til Daggrø til slutt, men dette var en av de tøffeste dagene så langt. Oppturen er at vi tok inn en dag.

Turen i dag ble lettere med bare 22km over flatt vidde landskap i mot 30km i går gjennom myr. Vi tok oss derfor rask fram til Lufsjå hytta hvor vi nå hviler ut. Turen i dag tok oss inn på Nordmannsslepa som er en flere hundre år gammel handelsrute mellom vest og øst Norge. Det var ganske surt og kaldt med motvind og regn hele veien. Lunsjen ble inntatt nærmest i fosterstilling, men det er vel ingenting i mot de som gikk her hele året med talg til gruvene i Kongsberg. Selv om det er surt er det noe vakkert med ensomheten over fjellene og ofte vandrer tankene mine fritt, ofte til polfarerne og hvordan de må ha det på sine turer. Andre ganger tenker jeg på Ringenes herre og turen til Mordor...

Dag 5-7

  • 05.08.2016 kl. 13:38

Ja da sitter vi her på Lauvhovd ca. 1 km fra Øvre Fjellstul og spiser lunsj. Det har vært dårlig med dekning etter Kongsberg og det har heller ikke fristet å skrive blogg i regnet. Onsdag gikk vi innom Selsli og spise middag men bestemte oss for å gå litt til slik at vi kunne tjene inn en ekstra dag. Den kvelden kom regnet og vi la oss våte og vi våknet våte og nedstemte. Heldigvis går det ikke lang tid før humøret kommer igjen.

Torsdagen gikk vi fra Bolkesjø, forbi Sigridsbu og til Eriksbu hvor vi overnattet og fikk tørket litt opp. For ikke bare hadde vi gått i regn hele veien opp på fjellet, men jeg greide også å gli på en stein midt i elven og trynte sidelengs i den! Men det værste var ikke å bli våt men å innse at jeg ikke greide å reise meg med sekken på ryggen. Så der lå jeg i elven og kavet helt til Martin kom og dro meg opp. Så hvis noen lurer på om dette er tungt så er svaret ja! Turen er også ganske krevende for kroppen og vi har litt vondt her og der. Jeg var for eksempel ikke klar over at jeg hadde fått gangsår før i går kveld da jeg tok en skikkelig titt på beina.

I dag fortsetter turen opp til Daggrø og vi har da opptjent oss en hviledag. Vi får se når vi gidder å ta den.

Dag 4 - Kongsberg

  • 02.08.2016 kl. 21:16

Litt har skjedd med kroppen og psyken fra i går. Når vi omsider slo leir i går kveld midt i et gammel gruve område var hverken Martin eller jeg slitne. Vi hadde overskudd til å vaske oss i elven, koke kaffe og henge klær til lufting. Slik fortsatte det når vi våknet også. Energien var på topp og vi gledet oss faktisk til å ta sekkene på ryggen å tilbakelegge mer av ruta. De sier jo man kommer til et punkt der kroppen venner seg til å gå hver dag og det var det som skjedde i dag. Vi kom oss inn til Kongsberg på rekord tid og tok inn på hotell her, for selv om energien er der så er fortsatt kroppen sliten. Vi har derfor tatt oss en lang hviledag her og møtt gamle venner før vi begynner på stigningen opp mot Hardangervidda i morgen. Da venter 5 dager med ubetjente hytter oss, det vil si vi må bære med oss masse mat!

Vi har altså gått i 4 dager og beveget oss 90km noe som utgjør ca. 19% av løypa. Det vi ser er at turløypene er lagt opp litt forskjellig fra Drammens området til her rundt Kongsberg. Først var løypene veldig preget av at de var laget for trim, altså toppturer og lyskøyper. Men etter Hokksund endret dette seg og turløypene ble mer lagt opp rundt gamle traktorveier som minner om en fortid da det var mye industri i området. Det er veldig fint å se at veiene ikke bare gror igjen og at de fortsatt har en funksjon i dag.

Dag 3 - Hokksund og litt til

  • 01.08.2016 kl. 14:07

Endrer blogg taktikk i dag og skriver nå rett etter lunsj når min eneste tanke ikke er å komme meg til sengs. Vi sitter i Hokksund akkurat nå og det lukter like mye wonderbaum her som hasj i Amsterdam. Ja turen er tung og ja vi har vondt. Men vi fortsetter alikevell og ønsker virkelig å fullføre. Den originale planen er å gå løypa slik DNT har satt den opp, altså til Vaksdal og tog inn til Bergen. Men vi synes det virker litt gøy å gå fra bygge til brygge, altså Akerbrygge til Bryggen. I dag har vi også fått vårt første kartbytte, 1 unnagjort - 7 igjen! Ellers vil jeg si at Østlandet har noen søte små varder og veldig uskyldige regnbyger. Men til gjengjeld har de noen svære maurtuer!

Det slår meg at Hokksund er stedet Vigrid hadde tilholdsted for mange år siden. Det er altid slik at ekstreme miljøer får mange tilhengere i dårlige tider og jeg mener at ledigang er roten til mye ondt. Arbeidsledighet fører med seg mange problemer for samfunnet men også på det private plan. Martin og jeg merker selv hvordan usikkerheten for framtiden gjør hverdagen vanskeligere og økonomi er altid et sårbart tema. Det som er sikkert er at vi ikke lengre kan vente på at oljen skal snu, vi må finne nye næringer å satse på og vi trenger arbeidsplasser!

Dag 2 - Eiksetra + 5km

  • 31.07.2016 kl. 21:55

Vi startet stive bein i morges men var bestemte på å komme oss lengst mulig. Håpet er å opparbeide oss en hviledag. Derfor har vi endt opp på Smedsetra som ligger 5km lengre ut i ruten enn planlagt. Kroppene er ømme men humøret er på topp. Vi har til og med fått oss en ny følgesvenn på turen, han heter Leif og er en vandrestokk.

Vi har møtt på flere på turen og mange lurer på om jeg forventer å få en jobb etter dette. Svaret er nei! Jeg mener ikke at jeg skal få en jobb fordi jeg går Norge på tvers. Det er mange spreke folk her i landet og vi er ikke de eneste som tar denne turen. Men jeg forventer at dette blir sett på som et praktisk eksempel på min karakter og mine evner og det er defor noen skal ansette meg.

Nå slokner vi i teltet. I morgen passerer vi Hokksund!

Dag 1 - Hovdehytta

  • 30.07.2016 kl. 20:40

Herregud! Hva har vi begitt oss ut på?! Hahaha, neida!😆 Å komme seg ut av Oslo var faktisk den vanskeligste delen av dagen. Det er ca. 30km opp til Hovdehytta og vi brukte ca. 10 timer. Selvfølgelig er vi sliten, vi er ikke supermennesker men vi gleder oss til å fortsette i morgen.

Jeg har lært at man kommer veldig langt med bare å prøve og skulle man ikke greie å nå målene sine vet man da at man har gjort sitt beste. Det som er spennende å se er hva som er MITT beste?

Nattoget til Oslo

  • 29.07.2016 kl. 23:12

Som så mange andre trodde også jeg at det ventet en bøtte med gull i slutten av ingeniør studiene. Slik var det ikke! Mange fra klassen min velger å ta mer utdannelse i vente på bedre tider, jeg derimot kan ikke sitte én dag til å på skolebenken og lese om hvordan verden virker. Jeg må ut å se hvordan den fungere og få praktiske erfaringer. Som antropolog vet jeg at «landskap» er et menneskeskapt konsept som vi selv kan tillegge mening og betydning, ingeniøren i meg vil ut å se hvordan jeg kan forme landskapet og skape god infrastruktur.

Jeg gleder meg nå til å ta fatt på turen og bruke de neste tre ukene på å få en ny forståelse for landet vårt og hvordan jeg kan være med på å forme det. Denne gangen vet jeg det venter en belønning i den andre enden og den kommer i form av gode minner, erfaringer og noe praktisk å putte på CV'en!

Skålatårnet

  • 16.07.2016 kl. 18:33

Da sitter jeg nede på campingen i Loen etter en kjempe fin tur til Skålatårnet. Turen er Nord Europas bratteste stigning og ligger 1848moh.  Selv om turen er tung er det virkelig verdt det når du kommer opp til tårnet et som minner om noe som er tatt ut av Harry Potter.

Turen opp ble litt sur og kald siden det blåste og regnet, men inne i hytten var det kjempe koselig. Skal man overnatte ligger man i en 3 etg. køyeseng og 5 i bredden utformet som en halvmåne. Vanskelig å forklare, du må bare se det selv.

Inne i hytten trykket vi oss sammen med en guttegjeng på tur som var hyggelig å spanderte både det ene og andre av drikke. Takk til Fjord&Fjell-gutta for en koselig matpause 😊

Test fra stua: Pakking til Loen

  • 15.07.2016 kl. 08:03

Jeg har fått lastet ned appen og tester ut denne før jeg reiser opp til Loen med familien til mannen. Her i stua har jeg god wifi så dette burde fungere greit i motsetning til oppe på fjellet hvor det skorter på både dekning og strøm. Men de utfordringene tar vi etterhvert som de kommer! 😊

I Loen skal vi gå opp til Skålatårnet som vistnok er Norges bratteste motbakke😨 Men jeg gruver meg ikke for jeg vet at det går fint 😀

Okey, la oss se hvordan dette blir!

http://www.ut.no/tur/2.2770/

Direkte fra Vending turisthytte

  • 10.07.2016 kl. 15:23

Vi har tatt turen opp til Vending turisthytte i dag. Brukte vel ca.2 timer fra Hamlagrø. Dette er den nest siste hytten på turen vår i august så vi tenkte det var kjekt å ta en dagstur hit for å sondere terrenget og for å se hva vi kan forvente å finne i matboden.

Det går mye i hermetikk, supper og havregryn. Tror det jeg kommer til å savne mest er ost og epler. 

Jeg prøver nå også å blogge fra fjellet siden jeg har lovet å gjøre det hver dag i 3 uker. Det tar tid, det er vanskelig med dekning og bildene blir feil vei! Dette må jeg øve mer på hjemme i stua tror jeg. Det er viktig med gode forberedelser!



 

 

Lihesten

  • 23.06.2016 kl. 18:25

Forrige sommer mens jeg var på jobb for BKK tok vi lunsj i fjæra ved Sognefjorden. Der på andre siden kunne jeg se et veldig flott fjell stikke opp av havet. Jeg bestemte meg der og da for at opp dit skulle jeg gå en gang. Så i går pakket jeg sekken og kjørte opp til sogn alene.


 

Stien begynner helt nede ved sjøen og man følger et geitetråkk gjennom frodig kulturlandskap helt til fjellryggen hvor man går i kupert fjellterreng. Turen er bratt og slitsom og tar deg opp til 761moh som selvfølgelig gir en veldig flott utsikt over Sognefjorden og ut i havet.


 

Lihesten ligger i Hyllestad kommune hvor også Havyard holder til og er hjørnesteinsbedrift. Havyard Ship Technology bygger og vedlikeholder større båter, kanskje de trenger en elkraft ingeniør?

 

http://www.ut.no/tur/2.6055/

http://www.havyard.com/

Trolltunga - til og med kjøreturen dit er vakker

  • 17.06.2016 kl. 19:30

Drømmehelg! Fredag pakket vi sekkene spontant, kjørte på XXL og kjøpte et litt mer stabilt kokekar før vi kjørte ut til Odda. I nydelig vær og uten Vossa cup trafikk kom vi oss over Hardangerfjorden i ferja til Jondal. Vi overnattet på Odda camping som viste seg å være basecamp for alle som tenkte seg opp på tunga.

Etter en liten rally tur opp fjellsiden i Minien parkerte vi på verdens dyreste parkeringsplass (600kr for 24 timer). Stien starter med en 1km lang bratt stigning til 800moh. som er ganske knusende på beina og viljen. Men har man først kommet seg opp denne stigningen er mye gjort. Det kommer en stigning til før man er helt oppe på 1200moh. men denne er ikke like bratt og mangler det verste ? skog. Nok en gang kjente jeg på hvor deilig det var å komme opp i det nakne landskapet hvor jeg kunne se horisonten og gå fritt videre.



 

I strålende sol kom vi ut på et folkefylt Trolltunga hvor folk solte seg og grillet med topp stemning. Vi ble litt overrasket over at utsikten ikke var over en fjord men heller Ringedalsvatnet, kanskje vi burde ha sett på kartet. For å ta det obligatoriske bildet måtte vi stå litt i kø, men det gikk fint for det var en god blanding av skrekk og fryd blant alle som ventet med oss. Det minnet litt om verdens beste fornøyelsespark, bare at den er gratis!

Vi satte opp camp 100 meter bortenfor og solte oss til en utrolig utsikt resten av dagen mens folk kom og gikk. Ut over ettermiddagen og kvelden dukket det opp flere og flere telt. Totalt kunne vi telle 15 telt som vi kunne se rundt oss. Stemningen var herlig med folk fra hele verden rundt oss og absolutt null telefondekning.

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er en tur jeg skal gå igjen, forhåpentligvis i et litt større følge med litt grillmat og litt øl.

http://www.ut.no/tur/2.4908/

Askøy på langs

  • 13.06.2016 kl. 11:41



Forrige helg gikk vi Askøy på langs som er en veldig fin tur som tar deg de 35km fra Kleppestø til Herdla. Først må jeg begynne med å si at Askøy Turlag har gjort mye godt arbeid med denne stien. Den var godt merket hele veien og de dårlige partiene over myrene var flott konstruert med steiner og tømmerbroer. Her har noen lagt ned mye tid og det vises!

 

Torsdag kveld kjørte vi en bil ut til Herdla som vi parkerte der slik at vi skulle komme oss hjem igjen. Fredag etter jobb (Martin sin jobb og ikke min, jeg har jo ikke jobb) kjørte vi ut til Kleppestø og begynte å gå. Den første delen opp til Kolbeinsvarden gikk greit, men etter det ble det mye skog og beina mine kjente at de ikke var helt friske etter 7-fjellstuen. I tillegg kjente jeg hvor mye tyngre det var å gå med full oppakning og jeg vil si at denne turen var mye tyngre både fysisk og psykisk enn 7-fjellsturen. Turen gikk veldig treigt gjennom skogen og vi kom oss bare til Åsbø som er ca. 1\3 av veien før vi teltet.

Lørdag morgen begynte vi med «friske» bein og gikk videre. Det var fortsatt mye skog og tempoet var lavt og i tillegg skulle vi være i middagsbesøk kl. 16! Med denne tidsfristen og vonde bein pluss en blytung sekk innså jeg at vi ikke kom til å nå bilen innen fristen. Vi bestemte oss derfor for å skille lag. Martin som er mye sprekere gikk foran for å hente bilen mens jeg skulle fortsette i mitt eget tempo til Merkesvik hvor han skulle plukke meg opp. Men så skjedde det noe vidunderlig, skogen forsvant og kystlandskapet åpnet seg. Jeg kunne se hvor langt jeg hadde gått og hvor langt jeg skulle. Tempoet økte og jeg marsjerte videre selv om både knær, tær og nakke sa nei. Jeg kom meg i mål en time etter Martin men var fortsatt veldig fornøyd med å ikke ha gitt opp selv om det så håpløst ut.

 



 

Så hva har vi lært?

  • Kjøp myggspray\flottspray
  • Skog er mye tyngre å gå i enn åpent landskap
  • Rett innstilling på sekken er like deilig som sjokolade
  • Pass på kokekaret, det velter på primusen!

7-fjellsturen

  • 30.05.2016 kl. 11:32

Jeg har bodd i Bergen i 8 år uten å gå 7-fjellsturen. Eksamenstiden har alltid blitt prioritert foran turen, men i år hadde jeg ingen unnskyldning lengre. Alle eksamener var overstått og bacheloren ferdig. I tillegg var det en god start på hard treningen til Oslo-Bergen.

Turen er 35km lang og har en stigning på 2400 meter. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til men hadde hørt rykter (særlig om Ulriken). Jeg satte meg som mål å gjennomføre på under 12 timer noe jeg greide med god margin. Jeg fullførte på 9 timer og 55 minutter noe jeg er veldig fornøyd med!

Turen opp Lyderhorn og Damsgårdsfjellet gikk fint men så kom Løvstakken og jeg begynte å kjenne hvor sliten jeg hadde blitt i beina. Jeg kom meg opp helt greit, det var på turen ned igjen at ting begynte å bli vanskelig. Beina skalv og det var vanskelig å balansere mellom steinene. Jeg begynte å innse at formen raskt ble dårlige og at hvis det fortsatte slik ville jeg aldri greie å gjennomføre.

Vi kom oss ned til Årstad og gikk det som føltes ut som verdens lengste bakke opp til Ulriken. På toppen hadde jeg ikke annet valg enn å sette meg ned på flekken. Bein, ankler, legger, lår, hofter, ALT gjorde vondt! Men ned må man, så jeg kavet meg ned fra fjellet og innså en viktig ting: Det blir ikke mer vondt enn dette. Min antakelse var at graden av «sliten» og «smerte» kom til å øke proporsjonalt med antall fjell, der tok jeg feil. Kurven flater seg ut på et tidspunkt og det bli ikke verre.  

Jeg fortsatte og kom meg ned til Sandviksfjellet, her innså jeg at jeg tok feil. Jo, det blir verre! Turen ned var et mareritt for bein og knær, i tillegg har noen laget en veldig fin hinderløype i bunnen av bakken. Halv løse tømmerstokker på tvers av stien som på ett tidspunkt sikkert har minnet om en trapp men som nå er blitt redusert til et grustak med rullende tømmerstokker.

Alt i alt var det en fin tur og jeg gleder meg genuint til å gjøre dette i 3 uker i august!

 

Hund eller ikke hund

  • 22.05.2016 kl. 11:40



I det siste har svigermor hintet om at jeg kan få "låne" Fia når jeg går Oslo-Bergen. Dette er en 7 år gammel gordon setter som bare er vant til korte turer og som ikke er spesielt vell dressert. Hun er veldig snill og glad i oss selvfølgelig, problemet er at hunden trekker mye i båndet noe som ikke er bra for henne. 

Vi prøver å venne henne til å gå med kløven slik at hun kan bære sin egen mat på 5kg. I tillegg må hun en tur til veterinæren for å sjekke at hun er frisk nok til å ta en slik tur. Det blir ekstra mye å tenke på hvis vi skal ta henne med og akkurat nå føler jeg at jeg har mer enn nok med meg selv. Jeg skal prøve å ta henne med på noen teltturer i sommer for å se om jeg greier å ha kontroll på henne og meg selv. Kanskje er Fia akkurat det jeg trenger for å holde gleden oppe slik at jeg greier å gjennomføre hele turen... eller så er hun det som gjør at jeg tar toget hjem fra Drammen!

Jeg har liten erfaring med så lange turer og hundehold, så hvis noen der ute har tips tar jeg gjerne imot!

 

Jobbsøking

  • 26.04.2016 kl. 21:22



Jobbsøkerprosessen er noe av det mest kompliserte og utfordrende jeg har vært gjennom. Jeg har søkt på stillinger, jeg har vært på intervju, jeg har sendt ut åpne søknader og jeg har til og med fått hendvendelser om jobb fra bemanningsbyrå...i Halden. Dette er noe av det man må tenke på:

  • Du skal finne bedriftene som er relevant for deg
  • Du skal finne stillinger som passer til deg som person
  • Du skal søke selv om de ikke har ledige stillinger
  • Du skal bli kjent med relevante personer innenfor
  • Du skal sette deg inn i bedriften og hva den står for
  • Du skal lage ny CV for hver eneste stilling du søker

Blir du innkalt til intervju blir det mer komplisert

  • Du må forberede deg på personlige spørsmål
  • Du skal forberede deg på tekniske spørsmål
  • Du skal finne ut hvordan de kler seg
  • Du skal finne ut hvilke aktiviteter de driver med
  • Du skal si ja til en kopp kaffe
  • Du skal ta med deg papirer de legger fram til deg
  • Og ikke minst, du skal være deg selv

For en nyutdannet føles dette ut som nåla i høystakken og jeg søker etter den ved å stikke fingeren opp i luften. Jeg har følt på presset fra eksamen og ansvar før, men dette er noe helt nytt. Nå skal jeg ikke bare vise for meg selv at jeg er god nok, nå må jeg overbevise ukjente mennesker om at jeg er smart, hyggelig, initiatirik, engasjert etc. Dette til tross for at det går stikk i strid mot god gammeldags jantelov å skryte av seg selv. Jeg vet hva jeg kan og hva jeg er god for, men det føles likevel rart å si det ut høyt.

Nå vet dere hvordan jobbsøkingen går - "rett vest"! Jeg har hvertfall trappet opp treningen og jeg lover det kommer bilder av deg også!

Kart og kompass

  • 29.03.2016 kl. 11:47

 

Det meste av ruta er oppmerket sti fra Den norske turistforening. Det kan alikevell vært lurt å lære seg å bruke kart og kompass. Vi vil under hele turen følge med på kartet og forsikre oss om at vi vet hvor vi er i tilfelle vi skulle greie å gå oss vill. Går vi oss vill skal jeg selvfølgelig poste det her først!

 

Men slik gjøres det altså:

1: La kanten av kompasset ligge inntil den rette strekningen fra det stedet du står, til det stedet du skal. Pass på at kurspila (ikke kompassnåla!) peker i den samme retningen; fra det stedet du står, til det stedet du skal.

2: Vri kompasshuset til linjene i kompasshuset blir parallelle med kartrutenettets nord-sør-linjer. NB! Kompasshusets N-merke skal peke mot nord på kartet (dvs. opp på kartet). Nå har du orientert kompasset i forhold til kartet.

3: Ta kompasset bort fra kartet. Hold kompasset flatt i hånden. Den røde kompassnåla vil svinge fritt og stille seg inn mot nord. Drei kompasset til kompasshuspila (N-merket) faller sammen med den røde kompassnåla.

Nå har du orientert kompasset i forhold til terrenget. Kompassets kurspil (marsjretningspil) vil da vise deg retningen du skal gå.

 

 

Takk til:

Didrik  og

http://www.kartverket.no/Kunnskap/Posisjon-og-navigasjon/Slik-finner-du-kompasskursen/

Ruten

  • 07.02.2016 kl. 02:28


#walkforwork

Bergen - Oslo, eller Oslo - Bergen?

Denne romjula var vi hjemme i Namsos fordi mor og svigermor for mange år siden kom fram til en ordning der vi delte juleaften og nyttårsaften. Vi tilbringte mange kjedelige dager i Namdalen, men vi kom ikke uforberedt. Med oss hadde vi våpen og klær og gikk på jakt så fort 1.januar kom (uten hell desverre). For å lette på kjedsomheten kjøpte jeg boken "Norge tøffeste turer" der blant annet "71 grader nord ruten" er beskrevet. En av de mest detaljerte rutene i boken gikk fra Bergen til Oslo på 21 dager. Denne ruren lå å summet i bakhodet til Martin og meg en stund før vi besteme oss får å gå.

I en stund tenkte vi på om det var mest hensiktmessig å gå Bergen til Oslo eller omvendt. Jeg er en praktisk person og derfor sier det seg selv at det mest naturlige er å gå Bergen - Oslo. Slik kan man bare gå ut døra og vandre til Oslo for så å bestille retur billett når man er fremme. Men jeg har innsett at det smarteste er å starte i Oslo for så å gå til Bergen. På dette viset vil vi kunne starte i Oslo og gå hjem uten muligheten for å snu å gå tilbake, ett hinder er altså vekk.

Jeg vil påstå at det psykologiske i denne turen spiller et like stort hinder som det fysiske hinderet. Jeg er ikke den sprekeste, og mange mener jeg bør trene MASSE før denne turen, hvis ikke greier jeg det ikke! Jeg mener ALLE kan greie denne turen uansett hvor sprek man er, hvor god form man er i påvirker bare hvordan man oppfatter turen. Men ja, jeg trener til turen og trenger hjelp, så kom med forslag!

Her følger turen beskrevet i boken fra Oslo til Bergen, og gjennom ut.no sine sider

"Norge tøffeste turer" av Per Roger Lauritzen

Oslo - Hovdehytta (29km)

Hovdehytta - Eikesetra (20km)

Eikesetra - Hokksund (18km)

Hokksund - Kongsberg (24km)

Konsberge - Selslid (21km)

Selslid - Sigridsbu (20km)

Sigridsbu - Øvre Fjellstul (25km)

Øvre Fjellstul - Daggrø (17km)

Daggrø - Lufsjå (22km)

Lufsjå - Imingfjell (21km)

Imingfjell - Mårbu (26km)

Mårbu - Rauhellern (22km)

Rauhellern - Sandhaug (22km)

Sandhaug - Hadlaskard (21km)

Hadlaskard - Stavali (20km)

Stavali - Kinsarvik (15km)

Kinsarvik - Kvanndal (ferge)

Kvanndal - Rong (14km)

Rong - Torfinnheim (22km)

Torfinnheim - Vending (20km)

Vending - Høgabu (19km)

Høgabu - Vaksdal (13km)

Vaksdal - Bergen (tog)

 

http://www.ut.no/tur/2.5359/

 

Vi ønsker å gå helt hjem til Nordås, så vi tenker å fortsette fra Høgabu over Ulriken og hjem. Hvis noen vet om en god rute så si gjerne ifra.

Etter gode råd fra diverse familie (Lisbeth og Jan Petter) har vi bestemt oss for å gå turen i August og ikke sette et ultimatum om jobb eller ikke. Målet er få å både jobb og gå denne turen. Vi velger august fordi Martin får fri da og snøen har mest sannsynlig smeltet.

 

Trening denne uken: 2x5km jogging

                                       Styrketrening

Hvorfor blogge om tur?

  • 01.02.2016 kl. 20:36

 

 



Tanken om å gå i skog og mark har kommet krypende inn på meg litt etter litt. Vi alle søker vel mer til naturen etterhvert som hverdagen blir mindre kroppsligjort og mer teoretisk. Av og til trenger man å kjenne på at man bare er menneske. Grunnen til at jeg starter denne bloggen er for det første å venne meg til tanken på å gå så langt som det jeg har tenkt å gjøre. For å greie å holde ut i tre uker med vandring kommer jeg til å trenge en solid psyke og en kropp som lar seg drasse med på tvers av Norge. Jeg vil ikke si at jeg er i dårlig form, men jeg er definivt ikke i god form. Å dele denne bloggen vil gi meg et spark bak til å komme meg over dørstokk mila. Men en ting er sikkert, har jeg først bestemt meg for noe så gjør jeg det, tur blir det uansett!

Jeg håper at de som faktisk gidder å lese bloggen kan komme med inspill på det jeg driver med. Jeg har ikke peiling på hvor mye jeg må trene eller hvordan. Jeg kan heller ikke kart og kompass, så her er det mer enn nok å bruke fritda på. Vanligvis jogger jeg litt, svømmer litt og trener litt styrke. Tanken var å bruke helgene på å gå lengre turer og overnatte i telt for å trene opp tur muskelen, men så har deg seg slik at vestlandet plutselig fikk vinter, så da har det blitt utsatt.

Når turen faktisk blir gått er også litt usikkert, det hele kommer ann på snøforholdene i fjellet. Mannen min og jeg prøvde oss på en kortere tur i juni men måtte gi opp på grunn av enorme menger snø i fjellet, vi håper det blir mindre i år. Så kan det jo også hende at hele turen bli kanselert hvis jeg faktisk får meg jobb, men hva er vel sjansen for det?

Ny blogg!

  • 24.01.2016 kl. 18:17

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Trine Nordahl

Med ustoppelig optimisme går jeg løs på prosjekter jeg har ingen forutsetning for å klare, dette for å bevise at alle kan endre seg selv og verden! Jeg er utdannet elkraft ingeniør, sosialantropolog og er en født eventyrer! I august gikk jeg Oslo-Bergen, nå trener jeg til å gå over Grønland i 2018.

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no