Hvordan overleve 7-fjellsturen

  • 25.05.2017 kl. 15:16




 

På søndag går 7-fjellsturen av stabelen i Bergen for 59'ende året! Her kommer 10 tips til hvordan man skal komme seg over alle 7 fjellene med både bein og humør i behold!

 

  1. Turen er lang og tung - Er du innstilt på en lang og tung dag fra starten vil du ikke bli demotivert ut over dagen og du kan heller nyte utsikten.

 

  1. Ikke start for hardt opp første fjell - De fleste bruker mellom 8-12 timer på turen så det er ikke noe vits å brenne av alt du har i starten. Finn det tempoet du føler er komfortabelt og hold dette hele dagen.

 

  1. Ha med nok mat - Du kommer til å trenge masse energi og dette er ikke dagen for å telle kalorier. Husk at du også kan kjøpe mat underveis så ta deg gjerne en pølse pause!

 

  1. Camelbak er et must - Man svetter mye og trenger derfor påfyll av vann. En camelbak gir deg lett tilgang på vann under hele turen. Mange legger ut hageslangene sine langs ruten så vann er det nok av.

 

  1. Ha med sko bytte - Turen varierer mellom fjell, stier og asfalt. Begynn turen med litt stive sko til du er ned fra Ulriken, bytt så til lette joggesko. Føttene dine kommer til å takke deg!

 

  1. Rett bekledning - Du trenger klær som er lette og som puster. Ta gjerne med ekstra trøye og sokker, men noen tursekk full i klær trenger du ikke.

 

  1. Kom deg opp Ulriken! - Ulriken er vendepunktet for mange. Dette er fjell nr. 4 og det høyeste. Har du først kommet deg opp her er du over halvveis og da har du greid det tyngste fjellet, hvorfor stoppe her?

 

  1. Vis respekt for andre - Dette er først og fremst en folkefest og mange går turen hvert år, så selv om det er frustrerende å gå i kø vær heller gla for at så mange deltar.

 

  1. Dopapir og antiback - Det er ikke mange toaletter langs ruten så du må være forberedt på å ta en tur ut i buskene.

 

  1. Sjekk værvarselet - Er vi heldige å får sol kan det være lurt med solbriller og solkrem. Regner det kan det bli glatt i stien. Uansett er det greit å være forberedt.

 

Vi sees på fjellet og god tur!

Følg med neste torsdag når «Seigmenn dømmer ikke!» legges ut og du får vite hvordan hvit måned i mai har gått.

https://www.bergenoghordalandturlag.no/7-fjellsturen/

https://www.ut.no/tur/2.4821/

Vår på Folgefonna

  • 19.05.2017 kl. 20:05

«Som luftslott steg de ut av tåken, kjemper av fjell. Tenkt at for kun noen øyeblikk siden hadde vi vært der oppe blant de, som keisere i vår egen verden»


Ved Sundal i Hardanger går Keiserstien opp og det finnes ingen bedre måte å feire 17.mai enn å dra til fjells å nyte vår frie nasjon. Turen opp var tung siden dette var årets første med ryggsekk, heldigvis hadde vi været med oss. Turen er 10km lang og man går opp til 1400moh, om ikke dette er nok til å gjøre deg andpusten vil utsikten garantert gjøre det. Bak oss fra havet kom regnværet innover men vi kom oss akkurat innenfor dørene på Breidablikk før det nådde oss.


Hytta er minimal, men allikevel føler jeg at jeg har alt jeg trenger i hele verden. Og det beste av alt et at selv om jeg skulle føle behov for noe mer spiller det ingen rolle fordi jeg får ikke tak i det allikevel. Her høyt over Hardangerfjorden, oppe i himmelen, kan jeg slappe av og koble fra. Det hvite stearinlyset har brent ned til bunnen av stilken og Martin slukker det med fingrene. Utenfor regner og blåser det. I natt skal jeg sove godt.

Turen ned neste dag ble ikke like fortreffelig. Det regnet godt og snøen var mer slush enn is. Skulle ønske jeg hadde litt bedre klær, men enn så lenge jeg pendler får turklærne fra studenttiden holde. Martin og jeg nyter tiden sammen, alt imellom er bare trening til vår neste tur.


 

https://www.ut.no/tur/2.4936/

Min pilegrimsreise - uten sukker!

  • 15.05.2017 kl. 20:07

«Jeg begynner på det eneste viset jeg vet hvordan - med å lage en plan. Om jeg følger den er ikke så nøye, men så lenge jeg lager den føler jeg at jeg har kontroll»

Hvit måned har vist seg å være mye tyngre mentalt enn hva jeg hadde trodd. Jeg lærer ting om meg selv jeg ikke var klar over. Mye av overvekten og depresjonen jeg slet med tidligere begynner jeg nå å finne forklaringer på. Jeg har ikke inntatt noe som kan betegnes som snop eller chips, ei heller drukket sukkerholdige drikker som brus og alkohol i 15 dager. Målet viser seg å være mye tyngre mentalt enn først antatt. 

Jeg var forberedt på at det kom til å bli kjipt, jeg var til og med forberedt på lett abstinens, men noe sånt har ikke skjedd. Isteden har jeg innsett noe mye tyngre og dypere - jeg har knyttet trygghet til mat! Alle disse målene jeg setter meg fungerer ikke bare lengre som et verktøy for å få meg i form til Grønland, jeg går faktisk igjennom en pilegrimsreise.

Jeg har alltid vist at jeg sperrer ute vonde og stressende følelser og opplevelser, men gjennom hvit måned mai har jeg forstått hvor mye disse opplevelsene har blitt prosessert med kosemat. Mitt typiske handlingsmønster er å ignorere alle negative følelser jeg opplever gjennom uken, når fredag kommer bygger jeg meg et rede i sofaen hvor jeg kan kose meg med snop og vin. I redet mitt er jeg trygg og alt stresset jeg har opplevd gjennom uka kan ikke skade meg lengre.

Nå må jeg lære meg å finne trygghet selv i dagligdagse situasjoner slik at jeg kan kose meg selv om jeg ikke har en pose smågodt og en flaske vin ved min side. Å åpne seg opp slik jeg gjør nå og lære om meg selv er en slitsom og tidvis vond prosess, men jeg vil anbefale alle å utfordre seg selv til å vokse og lære om seg selv. Det er bare ved å gå utenfor komfortsonene man virkelig finner seg selv. Jeg skal fortsette å sette meg mål for hver måned som går mot Grønland neste år og jeg er spent på hvilken utvikling jeg får både fysisk og mentalt. Det er ingen tvil om at jeg har satt i gang noe som er mye større enn hva jeg var klar over.

Reboot nyttårsforsett

  • 05.05.2017 kl. 17:18

«Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selv livet»


 

Jeg synes det er på tide å minne alle sammen på nyttårsforsettene for 2017. Jeg har trøstespist meg gjennom alt for mange juler hvor jeg har tenkt tilbake på året som gikk og alt jeg ikke fikk gjort. Så sitter jeg der på nyttårsaften god og brisen og juger til meg selv «Til neste år blir det annerledes! Da skal jeg trene og spise sunt, da skal jeg lære meg både fransk og stå på vannski!» Men det samme skjer hvert år, jeg starter med god motivasjon i januar, holder det kanskje gående ut februar og mars, så glemmer jeg det litt etter litt. Hverdagen tar overhånd og jeg glemmer hva som motiverte meg i utgangspunktet. Jeg tror mai er et godt tidspunkt for alle å se hvordan man ligger an i forhold til målene og finne tilbake motivasjonene som var så sterk i januar.

Jeg har gjort mine mål til en naturlig del av hverdagen ved å sette meg mange mindre delmål og jeg blir lykkelig av å vite at jeg jobber mot noe større. Jeg føler meg trygg på at jeg kommer til å se tilbake på dette året og være stolt over hva jeg har fått til. Hva med deg? Og misforstå meg rett, jeg vil ikke at du skal trene ræva av deg og spise kaninfôr slik som meg. Bare sørg for å gjøre de tingene som gjør deg lykkelig ? det burde være målet for alle i 2017!

#trening #kosthold #mål #nyttårsforsett #lykke

Magisk

  • 02.05.2017 kl. 20:35

«Hvordan beskrive det bedre? Mai skal bli magisk, jeg gleder meg slik til vakre vårturer med morgen dugg og solglimt. Jeg gleder meg til å se bladene spire og dyrelivet våken. Denne tiden av året er rett og slett magisk!»


Vi satt oss noen hårete mål for april ? som vi nesten greide. De personlig målene rodde vi i land, men turer med ski og pulk manglet vi 28km på når mai tikket inn. Planen var å ta de resterende 58km på Hardangervidda i helgen men ryggen min sa nei pga. overtrening (ups). Vi valgte derfor å labbe rolig innover vidda og ta turen som en belønning for hard trening gjennom hele april. Jeg har aldri sett vidda så vakker som på denne turen og ingenting kan beskrive følelsen av å våkne opp i teltet og titte ut over hvite vidder som stopper i høye fjell flere mil borte. Vindstille og i stekende sol kunne vi sole oss toppløse. Det føltes vel fortjent å sitte i solsteken med en øl og bare nyte den fantastiske utsikten.

Søndag fikk vi besøk av kusinen til Martin, Anikken som vi hadde avtalt å møte på Stigstuv. Vi var litt urolige for at hun skulle gå turen alene inn dit men heldigvis er den godt merket av turistforeningen. Med soveposene pakket rundt oss satt vi ute og pratet til solen gikk ned (etter det ble det for kaldt). Det er litt vemodig å tenke på at dette er sesongens siste skitur, særlig fordi vi akkurat har fått ta i bruk vårt nye telt Svea fra Helsport. Men sommeren står for døren og vi har store planer for den og!

Mål mai: Hvit måned

Nå er mai i gang og jeg har satt meg nye mål. Jeg skal endelig gjøre det jeg har tenkt på lenge ? en hvit måned. Det vil si at jeg ikke kan drikke brus, alkohol eller saft, jeg kan ikke spise kaker, snop eller potetgull osv. Jeg kjenner allerede at dette kommer til å suge! Jeg vurderte å kutte ut kaffe også men der gikk grensen.



 

Halvveis til vår

  • 20.04.2017 kl. 16:30



 

Dette krever mye mer av meg enn hva jeg hadde trodd. Målene er lagt opp slik at jeg må trene hver dag for at jeg skal greie det. En forsinkelse gjør at jeg ikke har tid til å ta igjen treningen senere. Det er et slit å rekke over alt, og verst av alt er at det går ut over min favoritt hobby: prokrastinering! Min iver etter å greie målene for april tvinger meg til å være selv disiplinert ? hver dag! For et mareritt ? jeg hater meg selv for selvpiningen samtidig som jeg elsker at jeg greier det. Dette er den perfekte oppskrift for narsissisme og schizofreni.

Påske ble avholdt i kjent stil på hytta i Namsenfjorden. Bagger, sekker, verktøy, våpen og hauger med matvareposer lastes om bord i båten før vi kjører ut på Hoddøya. Påsken for oss har de siste 10 årene vært ved sjøen etter at mamma og pappa bestemte seg for å bygge hytte på en øy. Her koser vi oss med strandrydding. Flere tonn med tang og rakved samles sammen til et bål som brenner gjennom hele påsken. Det føles mer som en arbeidsleir, et utmerket sted for fatcamp hadde det ikke vært for de deilige kakene mamma disker opp med i pausene. Det er mye tungt arbeid, men det er også vært det når man vet at man er med å tar vare på en 100 år gammel familieeiendom og et av Norges mange landbrukslandskap som ellers ville vokst igjen. For ikke å snakke om #denfølelsen når solen skinner og du tar en øl ved sjøen på en perfekt sandstrand!

«Det sier seg selv at når skiene både er bakglatte, framglatte og sideglatte, så står man på stedet hvil og kaver! Helvette hvor jeg hater å gå på ski ?!»

Litt skikos ble det selvfølgelig også tid til. For å nå april målet burde vi gå 60km med ski og pulk. På grunn av sen påske, global oppvarming eller bare generell uflaks hadde snøen regnet bort i flere mils omkrets. Dette betydde at vi måtte kjøre en time opp til Grong for å finne snø. Vi gikk inn fra Heia Gjestegård og opp til Kvennsjøen. I 7km hadde vi en motorvei av skiløyper helt alene foran oss, strålende sol og et fantastisk fjellandskap. Vi prøvde å gå med smurning istedenfor feller denne gangen noe som fungerte bra i nedover bakkene men ikke fult så bra oppover. Fjellskiene er alt for breie for en preparert løype og stålkantene mistet derfor sin funksjon. Vi gikk løypa 4 ganger på 2 dager og kom oss 56km nærmere målet vårt.

Fellesmål: 15 mil med pulk og ski

Pulk & ski    

150km

92km

61%

Trine:

Crossfit            

6 økter 

3

50%

Løping            

30km

20,96

70%

Dekktrekking   

50km

25,6

51%

Klatring       

3 økter

2

66%

Martin:

Svømme  

16km

8,5km

53%

Jogge

40km

16,77km

42%

Savnet etter vidda

  • 04.04.2017 kl. 21:12

«10 000 meter oppe i luften våkner jeg av et brak og en voldsom dur trenger seg gjennom hodetelefonene. Batteriet på Bose har gitt opp og flyduren trenger seg gjennom noise cansellingen. Utenfor ser jeg ned på Lysefjorden og Kjerag, det er sol i Stavanger i dag, men jeg er på vei til Oslo. For 24 timer siden så jeg ut over Hardangervidda. Slettene lå foran oss som et snødekt hav, ikke en sjel i sikte, ikke en lyd. Lengselen slår meg hardt, det er der nede jeg skulle vært, på fjellet med Martin. I teltet er det trygt og varm mellom flere lag med dun ...»

Turen opp på Hardangervidda i helgen gikk mye bedre enn forventet. Vi kjørte fra Bergen fredag kveld og parkerte ved Våkavadet og sov i telt der. Lørdag morgen fikk vi strålende sol og en kjempefin tur innover til Stigstuv. Det var noe sterk vind, men det løste vi med å bygge snøvegg for ly. Stigstuv var helt fullt, men vi fikk allikevel til å komme inn og ta en øl og slå av en prat med noen av de andre gjestene før vi gikk i teltet og lagde middag. Martin stekte egg og bacon som han serverte med kjøttsuppe. Dette ble siste natt i McKinley teltet før vi bytter det ut med Helsport Svea som venter på oss hjemme i Namsos. Om vinteren blir det fort trangt med alt utstyret og orden er viktig, hvis ikke ender man opp med å sette seg på baconet og velte kaffen! Vi har også innsett av vi må sette bosspose, vannsperre og solkrem på pakkelisten.


 

Fellesmål: 15 mil med pulk og ski - 23%

Martin:

  • Svømme              16km - 23%
  • Jogge                    40km - 0%

Trine:

  • Crossfit                6 økter - 17%
  • Løping                 30km - 0%
  • Dekktrekking        50km - 16%
  • Klatring                3 økter - 0%



 

Tøffe mål April

  • 30.03.2017 kl. 20:55

Som sakt i forrige innlegg har vi satt oss mål for hver måned fram til ekspedisjonen starter. Månedsmålene, eller delmålene, skal hjelpe oss og komme i form til Grønland 2018. Fokuset vil være på trening (og litt kosthold). Vi oppfordrer også folk til å komme med en passende straff hvis vi ikke når målene våre!

I april skal vi gå 15 mil med pulk og ski! Dette blir nok utfordrende siden ja jeg pendler, vi skal i flere bursdager som gjør oss selskapsfaste i Bergen og for ikke å snakke om at det kanskje ikke er så jævla mye snø på fjellet 1.mai helgen! Men vi prøver allikevel og har satt oss opp en plan. I tillegg har vi satt oss personlige mål som vi skal gjennomføre i ukedagene. Kommer nok ikke til å skrive blogg om alt dette, men for de som vil følge med kan dere følge med på insta «trine_walk»

Fellesmål: 15 mil med pulk og ski

Martin:

  • Svømme          16km
  • Jogge               40km

 

Trine:

  • Crossfit             6 økter
  • Løping              30km
  • Dekktrekking    50km
  • Klatring             3 økter

Last blog before 3-0

  • 16.03.2017 kl. 17:23

Jeg holder pusten ...

Lukker øynene ...

Og hopper ...!

Dette har vært refleksen helt siden jeg var tenåring. Når jeg går noe i møte som jeg ikke kjenner eller forstår tar jeg sjansen og gjennomfører istedenfor å rygge vekk. Å runde 20årene er ikke noe annerledes. Lørdag fyller jeg 30 år som også representerer noe ukjent, noe jeg ikke helt forstår, men som jeg ikke har noe annet valg enn å møte.

Det samme gjelder alle de idiotiske målene jeg setter meg, uansett om det er militæret, bli ingeniør eller å gå over Grønland. Det er ikke noe jeg ønsker meg og jeg forstår ikke hvorfor jeg alltid må gjennomføre. Allikevel lukker jeg øynene og hopper ut i det ? og det føles fantastisk!

Jeg hørte en fyr si at par som hopper ut i store prosjekter sammen ofte ikke hadde et så bra forhold, at det var et tegn på at ting ikke går som det skal i forholdet. Jeg må si meg enig. Ting går ikke som det skal mellom Martin og meg. Drømmen var å ta utdannelse slik at vi kunne leve gode liv sammen. Så nå når jeg blir tvunget av oljekrisen til å pendle føles livet grådig urettferdig. Vi har alltid forsøkt å ta gode valg for framtiden vår, men vi har nå blitt gjengjeldt med en umulig situasjon. Fordi vi valgte å satse på utdannelse kan vi ikke bo i samme by og vi må vente med å være sammen til det blir bedre tider. Vi håper på at etter ett eller to år løser situasjonen seg og at vi kan være så heldige å jobbe og bo i samme by. Man skulle tro det var lite å be om i Norge.

Pendling er tungt for ekteskapet, så istedenfor å bruke hver helg på å ta igjen det vi taper i ukedagene satte vi oss nok ett idiotisk mål: Grønland 2018! Det handler ikke bare om å trene opp kroppen, skaffe seg vinter erfaringer og krysse et kontinent. Det handler om å endelig være sammen igjen!

Innen vi har nådd målet vårt og krysset Grønland i mai 2018 er situasjonen vår løst ... håper vi! Men så er det slik at når man går og venter på noe gøy er det ekstra lett å bli utålmodig. Derfor har vi satt oss opp 13 mindre mål, en for hver måned fram til avreise, som vi skal prøve å nå. Men det skal jeg komme tilbake til neste gang ...

 

Topp 10 lærdommer

  • 26.02.2017 kl. 20:23

Mye har skjedd siden jeg bestemte meg for å gå Oslo ? Bergen. Når jeg startet denne bloggen visste jeg lite om friluftsliv, trening og kosthold men ettersom turene har blitt flere har jeg bygd meg opp en liten kompetanse. Listen under viser noe av hva jeg har lært og de forandringene jeg har merket på meg selv det siste året.

 

  1. Tørre og varme klær er det beste man kan ha i sekken og det viktigste man kan gjøre er å ta seg bryet med å lete de fram og ta de på. Ofte har jeg følt meg for sliten til å skifte men fra militæret vet jeg at hvis jeg bare gidder å ta fram den jakka eller vrenge av meg ulltrøye å ta på en tørr, blir livet så mye bedre med en gang.
  2. Pakkeliste. Ta deg tid til å lage en pakkeliste og følg den! Det er så utrolig kjipt å stå midt oppe på fjellet uten mulighet til å koke vann. I verste fall kan det oppstå farlige situasjoner hvis man må overleve.
  3. Utholdenhet fysisk og psykisk. Dette er kanskje den beste forandringen jeg har opplevd. Fra jeg startet dette prosjektet har jeg gått ned 20kg og det merkes på både kropp og hode. Jeg blir fortsatt sliten når jeg trener men forskjellen ligger i at jeg kan fortsette så mye lengre. Det samme merker jeg med mentale utfordringer, jeg kan holde konsentrasjonen mye lengre.
  4. Planlegging er alfa omega for oss og spontane turer går ofte dårlig. Alt for mange ganger har vi kommet oss ut døra alt for sent og endt opp med å slå opp teltet i mørket.
  5. Ta pauser ofte! En 5 minutter her og der gjør susen for motivasjonen. I vår iver på å gå langt på kort tid har vi kuttet ut pauser og derfor gått oss tom. En liten pause med drikke og sjokolade gjør susen for humøret!
  6. Optimisme. Jeg har blitt et gladere menneske som elsker utfordringer! Helt seriøst, jo tøffere tur eller vanskelige oppgave jo bedre.
  7. Mengde erfaring. Man får ikke erfaring av å lese om tur, man må ut selv å kjenne på formen og bruke utstyret for å vite hva som fungerer. Senest på vår forrige tur innså vi at fellene blir våte og fryser! Uten feller på skiene ble det nesten umulig å trekke pulken og vi måtte bruke kroppsvarme for å smelte de.
  8. Dørstokkmila er det eneste som står mellom meg og målene mine. Den er fortsatt min verste fiende og jeg kjemper en kamp med den hver dag.
  9. Vit når du må snu! Denne er lettere sagt enn gjort og kan egentlig bare læres ved erfaring. Det dummeste vi har gjort er å gå i 12 timer i tåke på fjellet uten sti. Utslitte og desorienterte hoppet jeg ned fra ei fjellhylle rett ved et stup. Når jeg landet måtte jeg klore meg fast for ikke å skli av fjellet, bare for å slippe å gå tilbake der jeg kom fra. Idioti!  
  10. Rett utstyr er kanskje ikke det avgjørende for overlevelsen, men det gir definitivt en bedre tur opplevelse. Dette overføres så til mersmak og tur glede. Selvfølgelig gidder du ikke gå tur hvis skoene gir deg gnagsår og regnjakke ikke tåler vann.

Alle kan tisse ute!

  • 11.02.2017 kl. 19:57



 

«Når blæren er tom, ligner den på en omvendt kjegle, med spissen ned. Når blæren er full, har den form som en kule»

Elgen gjør det, bjørnen gjør det, haren gjør det og til og med mennesket gjør det. Vi kan alle tisse ute i naturen! Etter uendelige spørsmål om hvor vi går på do når vi er på tur skriver jeg dette innlegget. Jeg har hatt mange diskusjoner med min søster (og andre) om hvordan dette går for seg når man er på tur (det skal sies at dette er inne-mennesker).

Siden tirsdag har Martin og jeg tilbragt tiden på Hemsedal med badstue, afterski, slalåm og pulk-kjøring. Blæren tåler bare 300-500ml før den begynner å skrike og når man er på tur og drikker man ca. 0,5 liter per mil (eller afterski-mil), da sier det seg selv at man må late vannet der man er. Av og til er dette utendørs.

For damer:

  1. Gå vekk fra teltet eller stien så langt man føler det er nødvendig for å skaffe seg nødvendig privatliv. (For egen del har denne avstanden krympet inn fra 100meter til 5meter ettersom jeg har innsett at man stort sett er muttens aleine på fjellet, og de eneste som stirrer er sauer)
  2. Er det vinter kan det være lurt å trampe ned snøen i en sirkel slik at man står stødig. Er det sommer anbefaler jeg på det sterkeste å finne et sted uten høyt gress (selv om det kiler er det ikke digg)
  3. Pass på vinden, det er ikke kult å tisse på seg selv! (For å være helt ærlig skjedde med meg på Hardangervidda mens en viss NRK reporter kjæresten gikk foran oss). Jeg liker å ha vinden i ryggen, men dette må du finne ut av selv.
  4. Trekk ned bukse og trusa og sett deg på huk.
  5. Tiss ? rist ? ferdig!

    -Trine

For menn:

  1. Ikke stå midt på stien. Hvis noen vil se så er det deres problem, de som ikke vil se snur seg vekk.
  2. Ha vinden i ryggen.
  3. Opp med smekken.
  4. Tiss.
  5. Ferdig.

-Martin

Jeg vet dette er et tabu tema men jeg har fått forbausende mange spørsmål om dette. Jeg vil gjerne si at man venner seg til det, men saken er den at det er jævlig kaldt når det er -20. Kanskje vil noen fakta om blæren hjelpe:

«Vann utgjør ca. 95 % av den urinmengden på 1?1,5 liter som normalt utskilles per døgn. Tømming av urinblæren styres av urinblæremuskelen, som sender et hormon via sentralnervesystemet til hjernen. Når signalet returneres derfra vil blæremuskelen trekke seg sammen slik at urinen presses ut, samtidig som urinlukkemuskelen åpner seg og slipper urinen ut i urinrøret.»

«Urin blir dannet ved filtrering fra blodet, og den består hovedsakelig av vann og avfallsprodukter fra stoffskiftet og av stoffer som må fjernes for at den normale elektrolytt- og syre-base-balansen skal opprettholdes. Nyrene spiller derfor en svært sentral rolle når det gjelder å opprettholde normal saltkonsentrasjon og surhetsgrad i organismen.»

 

Referanser

- https://sml.snl.no/urinbl%C3%A6re

- https://sml.snl.no/urin

- https://no.wikipedia.org/wiki/Urinbl%C3%A6re

Raudlia

  • 30.01.2017 kl. 19:34



Man trenger ikke gå langt for å få en fin tur. Midt mellom Bergen og Os kan man kjøre innover mot fjellene, gjør man det kommer man til Raudlia. Til å være så sentralt er det et overraskende fredelig inne i dalen mellom innsjøene. Vi gikk ikke mer enn 15-20 minutter før vi stoppet på en odde med utsikt over Raudlivatnet. Målet med turen var ikke å trene opp kondisjon og muskler, men heller å ha tid til å nyte å være i naturen. Mange synes nok det fort blir kjedelig å være uten dekning for lenge, men når sist hadde du en original tanke som ikke ble framprovosert av digitale hjelpemidler? Å være uten dekning er kjedelig, men hvis du gir kjedsomheten en sjanse så våkner kanskje kreativiteten.



 

Vi slo opp tarp, hengte opp hengekøya og tente bål. For dere som ikke er kjent med bålfyring kan det være greit å vite at ved brenner jævla raskt! En sekk med ved var akkurat nok til å grille en pakke pølser før flammene forsvant. Mat smaker alltid bedre på tur, det synes også Fia (svigermors vimsete venn) som nappet en pølse ut av hånden min mens jeg satt og dinglet i hengekøya. Vi passet Fia i helgen så svigermor kunne holde middagsselskap i fred. Det er en trygghet i å vite at man har familie man kan få hjelp av, akkurat som vi nå får låne pulk av onkel Åge. Det er i venner og familie man er rik, ikke i penger og eiendom og det er dette man bør brukte tid og energi på å værne om. Raudlia er et populært turområde med flere turisthytter og gapahuker. Mange drar hit for å gå tur med hunder eller padle med barna. I tillegg har Bergen Jæger- og Fisk jaktterreng noe som er et fint tilbud til folk som ikke ønsker å bruke hele helga på fjellet. Men der altså hadde vi lagt oss til rette i hengekøye for en pølse-lur og kunne høre regnet dryppe ned på tarpen over oss. Med utsikt over vannet og mot de snødekte fjellene kunne vi ikke hatt det fredeligere, hadde det ikke vært for en overivrig Gordon Setter som tok fart og ville opp i hengekøyen sammen med oss...

Møte med guide

  • 22.01.2017 kl. 15:10

Det har vært ei ganske rolig helg på treningsfronten. Martin har fått prøve dekktrekking i Stöten ellers har det vært lite aktivitet bortsett fra pølse grilling på hytta til onkel. Lørdag møtte vi med guide fra Fram expeditions som ga et godt inntrykk av turen. Vi gleder oss mer og mer til å krysse Grønland og bruker mesteparten av tiden til å lese oss opp på utstyr.

Vi har kommet fram til at vi må skaffe et nytt telt av typen Helsport Svea. Fordelene med dette teltet er takhøyden og at det har to fortelt. Vi ser også på Paris expedition transportpulker. Disse er rimelige alternativer for trening og turer i Norge. Vi ser at mange også bruker disse til kryssingen av Grønland.

Nå kjører vi fra Sverige, Martin skal hjem til Bergen og jeg skal tilbake til Oslo for en ny arbeidsuke.

Kiellandbu

  • 15.01.2017 kl. 21:44

For 5 år siden satt jeg i sofaen godt innpakket i et pledd og spiste sjokolade. Jeg var varm og avslappet, ganske så komfortabel faktisk ? på utsiden. På innsiden var jeg deprimert, overvektig og følte meg jævlig. Jeg vet ikke hvordan jeg greide å endre dette, men i dag sitter jeg her som yrkesaktiv ingeniør og aktiv friluftsmenneske og er ganske stolt av meg selv. Jeg liker ikke å fryse og slite meg opp fjell, men jeg har innsett at det er mye bedre å ha det jævlig på utsiden enn på innsiden. Denne livsstilen gjør meg lykkelig.

Kiellandbu er ei sjarmerende lita hytte med 5 sengeplasser og ingenting mer. Den ligger helt ute på pynten av fjellet med utsikt til Hardangerfjorden. I helgen var det meldt strålende sol og -16C i fjellheimen så vi pakket pulken og dro av sted. Vi hadde lagt inn ruten på Garmin klokken og fulgte GPS ?en oppover bakkene i dyp pudder snø. Vi var ikke de eneste som tok turen innover og hadde et fint opptråkket spor å følge. Vi gikk med feller på skiene hele veien, uten disse ville det vært umulig å trekke pulken med oss. Den tørre snøen ga oss utfordringer og i de bratteste partiene måtte jeg dytte pulken mens Martin dro.

Vi greide dessverre ikke å komme oss frem før solen gikk ned denne gangen heller. Den dype puddersnøen og de bratte stigningene gjorde turen mye lengre enn hva vi hadde forventet. Vi erfarte også at limet på fellene fryser, man bør derfor oppbevare de innenfor jakken mellom bruk. Hytta var full (skal ikke så mye til) og det var andre telt slått opp utenfor da vi kom fram. Så fort vi sto stille ble det iskaldt, så teltet kom opp i full fart og liggeunderlag og soveposer ble kastet inn. Vi fikk kokt vann og spiste en deilig drytech middag. Livet er ikke så ille når man er mett og varm, men man går ikke på do i med mindre det er krise!

Det går helt fint å sove i telt når det er så kald, men super komfortabelt er det ikke. Soveposen min er bare beregnet til -9C så det ble litt kaldt på nesen, tærne og skinka - med andre ord, man overlever. Vi våknet i 8-tiden og brukte en time på å psyke oss opp til å krabbe ut og begynne dagen. Martin kokte vann og laget frokost, jeg pakket sammen soveposer og liggeunderlag, noe som er en liten utfordring når alt er dekket i rim. Etter å ha glefset i oss havregrøt rev vi teltet og begynte på hjemturen i skikkelig påskevær. Det var en drøm å kjøre ned fjellet på fjellski, en drøm som vekket oss brutalt ved å sende oss hodestups ned i flere meter dyp pudder snø hvor vi basker og kavet til høylytt banning. Etter flere tryningser kom vi oss ned til bilen. Glade og fornøyde kunne vi sette på setevarmen (når vi endelig fikk start på bilen).

Hva har vi lært:

  • Start tidligere!
  • Lag pakkliste (vi glemte skje og kokekar)
  • Limet på fellene fryser
  • Gass fungerer ikke i minusgrader



Skituren

https://www.ut.no/tur/2.10433/

Hytten

https://www.ut.no/hytte/3.2033/

What's next

  • 09.01.2017 kl. 18:04

I de siste månedene har Martin og jeg brukt tiden på å finne oss til rette med den nye pendler hverdagen. I ukedagene jobber jeg i Oslo og flyr hjem til Bergen i helgene. Det har blitt en del reising kan man trygt si, men ikke av den rette sorten. Ut over høsten kom eventyrlysten tilbake og tankene om en ny utfordring begynte.



 

Denne gangen var det Martin som satte standarden med å ønske seg fjellski i julegave. Vi var begge enige om at vi hadde taklet sommeren, nå er det på tide å utfordre vinteren. Så hvorfor ikke gå i fotsporene til Nansen? Vi vil gå over Grønland!

Først noen avklaringer:

  • Nei, vi skal ikke bli spist av isbjørn
  • Nei, vi skal ikke fryse i hjel
  • Nei, vi skal ikke falle ned i en bresprekk
  • Ja, vi skal gjennomføre dette

     

Både Martin, jeg og hele Norge er under oppfatning at hvis Truls Svendsen greide å gå over Grønland så kan hvem som helst gjøre det, men har du med Cecilie Skog på laget kan vel alle greie alt. Denne gangen går vi ikke for å bevise noe, alt vi ønsker er å investere i en livsstil og å oppnå noe de fleste bare drømmer om ? et eventyr. Bloggen vil som alltid motivere oss til å gjennomføre og la de som interesserer seg lese om veien dit.

Så i helgen måtte vi prøve oss på vintercamping for å se om dette var noe for oss. I god stil pakket vi lørdag formiddag, fikk lånt oss en pulk av den lokale familie-utlåns-forhandleren, raste ned på sportsbutikken for å skaffe fjellski til meg også, før vi satte av gårde til fjells. Rett før skumring parkerte vi og gikk den 6km lange løypt inn til Vending turisthytte. Vindstille og stjerneklart trasket vi oss innover det snødekte fjellet med pulk for første gang. Det ble mørkt før vi kom fram og vi greide å følge feil skispor et lite stykke, men plutselig så vi noen små vinduer som lyste opp nedi dalen. Vi satte opp telt 100 menter unna hytta og gravde kulde grop noe som gjorde teltet overraskende mye større. Etter et god dry tech middag og en øl la vi oss i soveposene og sovnet inn til lyden av snø som falt på teltduken. Eneste sted jeg frøs var på nesen.

Nå starter den spennende fasen med planlegging og trening. Pulk er grise tungt å dra, så her trengs masse trening. Bortsett fra trening må vi investere i en del utstyr (vintertelt, pulker ecc.), så hvis noen som leser dette kan skaffe oss «special price», eller bare av godhjertethet vil donere tar vi gjerne imot både nytt og gammelt utstyr.

Trine Nordahl

Med ustoppelig optimisme går jeg løs på prosjekter jeg har ingen forutsetning for å klare, dette for å bevise at alle kan endre seg selv og verden! Jeg er utdannet elkraft ingeniør, sosialantropolog og er en født eventyrer! I august gikk jeg Oslo-Bergen, nå trener jeg til å gå over Grønland i 2018.

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no