Last blog before 3-0

  • 16.03.2017 kl. 17:23

Jeg holder pusten ...

Lukker øynene ...

Og hopper ...!

Dette har vært refleksen helt siden jeg var tenåring. Når jeg går noe i møte som jeg ikke kjenner eller forstår tar jeg sjansen og gjennomfører istedenfor å rygge vekk. Å runde 20årene er ikke noe annerledes. Lørdag fyller jeg 30 år som også representerer noe ukjent, noe jeg ikke helt forstår, men som jeg ikke har noe annet valg enn å møte.

Det samme gjelder alle de idiotiske målene jeg setter meg, uansett om det er militæret, bli ingeniør eller å gå over Grønland. Det er ikke noe jeg ønsker meg og jeg forstår ikke hvorfor jeg alltid må gjennomføre. Allikevel lukker jeg øynene og hopper ut i det ? og det føles fantastisk!

Jeg hørte en fyr si at par som hopper ut i store prosjekter sammen ofte ikke hadde et så bra forhold, at det var et tegn på at ting ikke går som det skal i forholdet. Jeg må si meg enig. Ting går ikke som det skal mellom Martin og meg. Drømmen var å ta utdannelse slik at vi kunne leve gode liv sammen. Så nå når jeg blir tvunget av oljekrisen til å pendle føles livet grådig urettferdig. Vi har alltid forsøkt å ta gode valg for framtiden vår, men vi har nå blitt gjengjeldt med en umulig situasjon. Fordi vi valgte å satse på utdannelse kan vi ikke bo i samme by og vi må vente med å være sammen til det blir bedre tider. Vi håper på at etter ett eller to år løser situasjonen seg og at vi kan være så heldige å jobbe og bo i samme by. Man skulle tro det var lite å be om i Norge.

Pendling er tungt for ekteskapet, så istedenfor å bruke hver helg på å ta igjen det vi taper i ukedagene satte vi oss nok ett idiotisk mål: Grønland 2018! Det handler ikke bare om å trene opp kroppen, skaffe seg vinter erfaringer og krysse et kontinent. Det handler om å endelig være sammen igjen!

Innen vi har nådd målet vårt og krysset Grønland i mai 2018 er situasjonen vår løst ... håper vi! Men så er det slik at når man går og venter på noe gøy er det ekstra lett å bli utålmodig. Derfor har vi satt oss opp 13 mindre mål, en for hver måned fram til avreise, som vi skal prøve å nå. Men det skal jeg komme tilbake til neste gang ...

 

Topp 10 lærdommer

  • 26.02.2017 kl. 20:23

Mye har skjedd siden jeg bestemte meg for å gå Oslo ? Bergen. Når jeg startet denne bloggen visste jeg lite om friluftsliv, trening og kosthold men ettersom turene har blitt flere har jeg bygd meg opp en liten kompetanse. Listen under viser noe av hva jeg har lært og de forandringene jeg har merket på meg selv det siste året.

 

  1. Tørre og varme klær er det beste man kan ha i sekken og det viktigste man kan gjøre er å ta seg bryet med å lete de fram og ta de på. Ofte har jeg følt meg for sliten til å skifte men fra militæret vet jeg at hvis jeg bare gidder å ta fram den jakka eller vrenge av meg ulltrøye å ta på en tørr, blir livet så mye bedre med en gang.
  2. Pakkeliste. Ta deg tid til å lage en pakkeliste og følg den! Det er så utrolig kjipt å stå midt oppe på fjellet uten mulighet til å koke vann. I verste fall kan det oppstå farlige situasjoner hvis man må overleve.
  3. Utholdenhet fysisk og psykisk. Dette er kanskje den beste forandringen jeg har opplevd. Fra jeg startet dette prosjektet har jeg gått ned 20kg og det merkes på både kropp og hode. Jeg blir fortsatt sliten når jeg trener men forskjellen ligger i at jeg kan fortsette så mye lengre. Det samme merker jeg med mentale utfordringer, jeg kan holde konsentrasjonen mye lengre.
  4. Planlegging er alfa omega for oss og spontane turer går ofte dårlig. Alt for mange ganger har vi kommet oss ut døra alt for sent og endt opp med å slå opp teltet i mørket.
  5. Ta pauser ofte! En 5 minutter her og der gjør susen for motivasjonen. I vår iver på å gå langt på kort tid har vi kuttet ut pauser og derfor gått oss tom. En liten pause med drikke og sjokolade gjør susen for humøret!
  6. Optimisme. Jeg har blitt et gladere menneske som elsker utfordringer! Helt seriøst, jo tøffere tur eller vanskelige oppgave jo bedre.
  7. Mengde erfaring. Man får ikke erfaring av å lese om tur, man må ut selv å kjenne på formen og bruke utstyret for å vite hva som fungerer. Senest på vår forrige tur innså vi at fellene blir våte og fryser! Uten feller på skiene ble det nesten umulig å trekke pulken og vi måtte bruke kroppsvarme for å smelte de.
  8. Dørstokkmila er det eneste som står mellom meg og målene mine. Den er fortsatt min verste fiende og jeg kjemper en kamp med den hver dag.
  9. Vit når du må snu! Denne er lettere sagt enn gjort og kan egentlig bare læres ved erfaring. Det dummeste vi har gjort er å gå i 12 timer i tåke på fjellet uten sti. Utslitte og desorienterte hoppet jeg ned fra ei fjellhylle rett ved et stup. Når jeg landet måtte jeg klore meg fast for ikke å skli av fjellet, bare for å slippe å gå tilbake der jeg kom fra. Idioti!  
  10. Rett utstyr er kanskje ikke det avgjørende for overlevelsen, men det gir definitivt en bedre tur opplevelse. Dette overføres så til mersmak og tur glede. Selvfølgelig gidder du ikke gå tur hvis skoene gir deg gnagsår og regnjakke ikke tåler vann.

Alle kan tisse ute!

  • 11.02.2017 kl. 19:57



 

«Når blæren er tom, ligner den på en omvendt kjegle, med spissen ned. Når blæren er full, har den form som en kule»

Elgen gjør det, bjørnen gjør det, haren gjør det og til og med mennesket gjør det. Vi kan alle tisse ute i naturen! Etter uendelige spørsmål om hvor vi går på do når vi er på tur skriver jeg dette innlegget. Jeg har hatt mange diskusjoner med min søster (og andre) om hvordan dette går for seg når man er på tur (det skal sies at dette er inne-mennesker).

Siden tirsdag har Martin og jeg tilbragt tiden på Hemsedal med badstue, afterski, slalåm og pulk-kjøring. Blæren tåler bare 300-500ml før den begynner å skrike og når man er på tur og drikker man ca. 0,5 liter per mil (eller afterski-mil), da sier det seg selv at man må late vannet der man er. Av og til er dette utendørs.

For damer:

  1. Gå vekk fra teltet eller stien så langt man føler det er nødvendig for å skaffe seg nødvendig privatliv. (For egen del har denne avstanden krympet inn fra 100meter til 5meter ettersom jeg har innsett at man stort sett er muttens aleine på fjellet, og de eneste som stirrer er sauer)
  2. Er det vinter kan det være lurt å trampe ned snøen i en sirkel slik at man står stødig. Er det sommer anbefaler jeg på det sterkeste å finne et sted uten høyt gress (selv om det kiler er det ikke digg)
  3. Pass på vinden, det er ikke kult å tisse på seg selv! (For å være helt ærlig skjedde med meg på Hardangervidda mens en viss NRK reporter kjæresten gikk foran oss). Jeg liker å ha vinden i ryggen, men dette må du finne ut av selv.
  4. Trekk ned bukse og trusa og sett deg på huk.
  5. Tiss ? rist ? ferdig!

    -Trine

For menn:

  1. Ikke stå midt på stien. Hvis noen vil se så er det deres problem, de som ikke vil se snur seg vekk.
  2. Ha vinden i ryggen.
  3. Opp med smekken.
  4. Tiss.
  5. Ferdig.

-Martin

Jeg vet dette er et tabu tema men jeg har fått forbausende mange spørsmål om dette. Jeg vil gjerne si at man venner seg til det, men saken er den at det er jævlig kaldt når det er -20. Kanskje vil noen fakta om blæren hjelpe:

«Vann utgjør ca. 95 % av den urinmengden på 1?1,5 liter som normalt utskilles per døgn. Tømming av urinblæren styres av urinblæremuskelen, som sender et hormon via sentralnervesystemet til hjernen. Når signalet returneres derfra vil blæremuskelen trekke seg sammen slik at urinen presses ut, samtidig som urinlukkemuskelen åpner seg og slipper urinen ut i urinrøret.»

«Urin blir dannet ved filtrering fra blodet, og den består hovedsakelig av vann og avfallsprodukter fra stoffskiftet og av stoffer som må fjernes for at den normale elektrolytt- og syre-base-balansen skal opprettholdes. Nyrene spiller derfor en svært sentral rolle når det gjelder å opprettholde normal saltkonsentrasjon og surhetsgrad i organismen.»

 

Referanser

- https://sml.snl.no/urinbl%C3%A6re

- https://sml.snl.no/urin

- https://no.wikipedia.org/wiki/Urinbl%C3%A6re

Raudlia

  • 30.01.2017 kl. 19:34



Man trenger ikke gå langt for å få en fin tur. Midt mellom Bergen og Os kan man kjøre innover mot fjellene, gjør man det kommer man til Raudlia. Til å være så sentralt er det et overraskende fredelig inne i dalen mellom innsjøene. Vi gikk ikke mer enn 15-20 minutter før vi stoppet på en odde med utsikt over Raudlivatnet. Målet med turen var ikke å trene opp kondisjon og muskler, men heller å ha tid til å nyte å være i naturen. Mange synes nok det fort blir kjedelig å være uten dekning for lenge, men når sist hadde du en original tanke som ikke ble framprovosert av digitale hjelpemidler? Å være uten dekning er kjedelig, men hvis du gir kjedsomheten en sjanse så våkner kanskje kreativiteten.



 

Vi slo opp tarp, hengte opp hengekøya og tente bål. For dere som ikke er kjent med bålfyring kan det være greit å vite at ved brenner jævla raskt! En sekk med ved var akkurat nok til å grille en pakke pølser før flammene forsvant. Mat smaker alltid bedre på tur, det synes også Fia (svigermors vimsete venn) som nappet en pølse ut av hånden min mens jeg satt og dinglet i hengekøya. Vi passet Fia i helgen så svigermor kunne holde middagsselskap i fred. Det er en trygghet i å vite at man har familie man kan få hjelp av, akkurat som vi nå får låne pulk av onkel Åge. Det er i venner og familie man er rik, ikke i penger og eiendom og det er dette man bør brukte tid og energi på å værne om. Raudlia er et populært turområde med flere turisthytter og gapahuker. Mange drar hit for å gå tur med hunder eller padle med barna. I tillegg har Bergen Jæger- og Fisk jaktterreng noe som er et fint tilbud til folk som ikke ønsker å bruke hele helga på fjellet. Men der altså hadde vi lagt oss til rette i hengekøye for en pølse-lur og kunne høre regnet dryppe ned på tarpen over oss. Med utsikt over vannet og mot de snødekte fjellene kunne vi ikke hatt det fredeligere, hadde det ikke vært for en overivrig Gordon Setter som tok fart og ville opp i hengekøyen sammen med oss...

Møte med guide

  • 22.01.2017 kl. 15:10

Det har vært ei ganske rolig helg på treningsfronten. Martin har fått prøve dekktrekking i Stöten ellers har det vært lite aktivitet bortsett fra pølse grilling på hytta til onkel. Lørdag møtte vi med guide fra Fram expeditions som ga et godt inntrykk av turen. Vi gleder oss mer og mer til å krysse Grønland og bruker mesteparten av tiden til å lese oss opp på utstyr.

Vi har kommet fram til at vi må skaffe et nytt telt av typen Helsport Svea. Fordelene med dette teltet er takhøyden og at det har to fortelt. Vi ser også på Paris expedition transportpulker. Disse er rimelige alternativer for trening og turer i Norge. Vi ser at mange også bruker disse til kryssingen av Grønland.

Nå kjører vi fra Sverige, Martin skal hjem til Bergen og jeg skal tilbake til Oslo for en ny arbeidsuke.

Kiellandbu

  • 15.01.2017 kl. 21:44

For 5 år siden satt jeg i sofaen godt innpakket i et pledd og spiste sjokolade. Jeg var varm og avslappet, ganske så komfortabel faktisk ? på utsiden. På innsiden var jeg deprimert, overvektig og følte meg jævlig. Jeg vet ikke hvordan jeg greide å endre dette, men i dag sitter jeg her som yrkesaktiv ingeniør og aktiv friluftsmenneske og er ganske stolt av meg selv. Jeg liker ikke å fryse og slite meg opp fjell, men jeg har innsett at det er mye bedre å ha det jævlig på utsiden enn på innsiden. Denne livsstilen gjør meg lykkelig.

Kiellandbu er ei sjarmerende lita hytte med 5 sengeplasser og ingenting mer. Den ligger helt ute på pynten av fjellet med utsikt til Hardangerfjorden. I helgen var det meldt strålende sol og -16C i fjellheimen så vi pakket pulken og dro av sted. Vi hadde lagt inn ruten på Garmin klokken og fulgte GPS ?en oppover bakkene i dyp pudder snø. Vi var ikke de eneste som tok turen innover og hadde et fint opptråkket spor å følge. Vi gikk med feller på skiene hele veien, uten disse ville det vært umulig å trekke pulken med oss. Den tørre snøen ga oss utfordringer og i de bratteste partiene måtte jeg dytte pulken mens Martin dro.

Vi greide dessverre ikke å komme oss frem før solen gikk ned denne gangen heller. Den dype puddersnøen og de bratte stigningene gjorde turen mye lengre enn hva vi hadde forventet. Vi erfarte også at limet på fellene fryser, man bør derfor oppbevare de innenfor jakken mellom bruk. Hytta var full (skal ikke så mye til) og det var andre telt slått opp utenfor da vi kom fram. Så fort vi sto stille ble det iskaldt, så teltet kom opp i full fart og liggeunderlag og soveposer ble kastet inn. Vi fikk kokt vann og spiste en deilig drytech middag. Livet er ikke så ille når man er mett og varm, men man går ikke på do i med mindre det er krise!

Det går helt fint å sove i telt når det er så kald, men super komfortabelt er det ikke. Soveposen min er bare beregnet til -9C så det ble litt kaldt på nesen, tærne og skinka - med andre ord, man overlever. Vi våknet i 8-tiden og brukte en time på å psyke oss opp til å krabbe ut og begynne dagen. Martin kokte vann og laget frokost, jeg pakket sammen soveposer og liggeunderlag, noe som er en liten utfordring når alt er dekket i rim. Etter å ha glefset i oss havregrøt rev vi teltet og begynte på hjemturen i skikkelig påskevær. Det var en drøm å kjøre ned fjellet på fjellski, en drøm som vekket oss brutalt ved å sende oss hodestups ned i flere meter dyp pudder snø hvor vi basker og kavet til høylytt banning. Etter flere tryningser kom vi oss ned til bilen. Glade og fornøyde kunne vi sette på setevarmen (når vi endelig fikk start på bilen).

Hva har vi lært:

  • Start tidligere!
  • Lag pakkliste (vi glemte skje og kokekar)
  • Limet på fellene fryser
  • Gass fungerer ikke i minusgrader



Skituren

https://www.ut.no/tur/2.10433/

Hytten

https://www.ut.no/hytte/3.2033/

What's next

  • 09.01.2017 kl. 18:04

I de siste månedene har Martin og jeg brukt tiden på å finne oss til rette med den nye pendler hverdagen. I ukedagene jobber jeg i Oslo og flyr hjem til Bergen i helgene. Det har blitt en del reising kan man trygt si, men ikke av den rette sorten. Ut over høsten kom eventyrlysten tilbake og tankene om en ny utfordring begynte.



 

Denne gangen var det Martin som satte standarden med å ønske seg fjellski i julegave. Vi var begge enige om at vi hadde taklet sommeren, nå er det på tide å utfordre vinteren. Så hvorfor ikke gå i fotsporene til Nansen? Vi vil gå over Grønland!

Først noen avklaringer:

  • Nei, vi skal ikke bli spist av isbjørn
  • Nei, vi skal ikke fryse i hjel
  • Nei, vi skal ikke falle ned i en bresprekk
  • Ja, vi skal gjennomføre dette

     

Både Martin, jeg og hele Norge er under oppfatning at hvis Truls Svendsen greide å gå over Grønland så kan hvem som helst gjøre det, men har du med Cecilie Skog på laget kan vel alle greie alt. Denne gangen går vi ikke for å bevise noe, alt vi ønsker er å investere i en livsstil og å oppnå noe de fleste bare drømmer om ? et eventyr. Bloggen vil som alltid motivere oss til å gjennomføre og la de som interesserer seg lese om veien dit.

Så i helgen måtte vi prøve oss på vintercamping for å se om dette var noe for oss. I god stil pakket vi lørdag formiddag, fikk lånt oss en pulk av den lokale familie-utlåns-forhandleren, raste ned på sportsbutikken for å skaffe fjellski til meg også, før vi satte av gårde til fjells. Rett før skumring parkerte vi og gikk den 6km lange løypt inn til Vending turisthytte. Vindstille og stjerneklart trasket vi oss innover det snødekte fjellet med pulk for første gang. Det ble mørkt før vi kom fram og vi greide å følge feil skispor et lite stykke, men plutselig så vi noen små vinduer som lyste opp nedi dalen. Vi satte opp telt 100 menter unna hytta og gravde kulde grop noe som gjorde teltet overraskende mye større. Etter et god dry tech middag og en øl la vi oss i soveposene og sovnet inn til lyden av snø som falt på teltduken. Eneste sted jeg frøs var på nesen.

Nå starter den spennende fasen med planlegging og trening. Pulk er grise tungt å dra, så her trengs masse trening. Bortsett fra trening må vi investere i en del utstyr (vintertelt, pulker ecc.), så hvis noen som leser dette kan skaffe oss «special price», eller bare av godhjertethet vil donere tar vi gjerne imot både nytt og gammelt utstyr.

Jobb!

  • 21.09.2016 kl. 17:02



 

Da er det offisielt! Etter noen spennende runder med intervjuer har jeg fått meg jobb som prosjektingeniør i Infratek. Infratek retter seg inn mot kritisk infrastruktur og det er akkurat dette jeg har vinklet begge mine bachelorer mot, jeg er derfor overlykkelig over å ha fått drømmejobben. Dette betyr altså at jeg flytter til Oslo om bare 2 uker noe som blir kjempe spennende.

Jeg kommer til å bruke de neste månedene på å tilpasse meg den nye hverdagen, det betyr at walk for work tar en pause. Bloggen har handlet om mer enn bare å få seg jobb, den har fått meg til å oppnå mål jeg ikke trodde var mulig. Jeg vil fortsette å sette meg høye mål og når jeg vet hva neste milepæl blir kommer bloggen tilbake. Snakkes!

Walk for work

  • 20.08.2016 kl. 14:29

Det var vel ingen som trodde på meg da jeg i romjulen satt hjemme på Selnes med «Norges tøffeste turer» og erklærte at jeg skulle gå Oslo-Bergen hvis jeg ikke hadde fått meg jobb til sommeren, og for å være helt ærlig trodde vel ikke jeg på det heller. For hvor ofte slenger vi ikke bare ut slike kommentarer om hvor gøy det hadde vært å gjøre noe som virker fantastisk og kanskje litt uoppnåelig? Ideen ble raskt ledd bort hjemme i sofakroken som en vill fantasi, å gå Oslo-Bergen var bare noe som ekstreme turgærninger gjør! Men det fikk meg til å tenke «hvorfor kan ikke jeg gjøre det»?


Kald lunsj på Nordmansslepa


Stien ned fra Stavali

Turen tok oss på tvers av landet gjennom skoger, tettsteder, fjell og myr. Man skulle tro at hvis man hadde sett et fjell eller en myr så hadde man sett de alle, men når man går forbi i 3-4km\t får man tid til å se, oppfatte og tenke. Landskapet består ikke bare av former og farger, men av utallige detaljer som går tapt når man bare suser forbi i en bil. På vei ut av Hokksund brukte vi 10 minutter på å passere et hus som hadde ubehandlet panel. På Hardangervidda brukte vi en hel dag på å passere Hårteigen. Med så god tid ser man fargene og fasongen, man oppfatter bergartene og sammensetningen, man får tid til å sette det i et større perspektiv.

Hårteigen


Kongemerker i fjellet ved Kongsberg

Hjemme i Bergen på nyåret startet planleggingen. Oslo-Bergen skulle ikke bare bli ende en drøm gått tapt. Jeg startet bloggen for å ha en plattform for å planlegge, her kunne jeg visualisere turen noe som har vært den viktigste faktoren for å lykkes. Gjennom 6 måneder tenkte jeg gjennom hver dagsetappe og de utfordringene jeg kunne møte, slik var jeg godt mentalt forberedt da jeg fredag 29 juli tok nattoget til Oslo. Det lå selvfølgelig en hel del trening bak turen men ikke på langt nær så mye som jeg burde hatt, men til syvende og sist er det ikke kondisjonen som avgjør om man greier en slik tur, det er viljestyrke, det er å stå opp hver dag i 3 uker og sette den ene foten foran den andre. I bunn og grunn er det det vi alle sammen gjør hver dag, vi står opp hver morgen og setter den ene foten foran den andre enten det er på vei til barnehage, skole eller jobb. 


Klar til avreise

Takk gud for at vi mennesker glemmer det som er vondt og tungt for hvis ikke hadde dere lest et litt annet blogginnlegg akkurat nå. Man skulle tro at enkelte dager var bedre enn andre, at noen var lettere eller finere. Nei! Hver dag var tung og utfordrende på sin egen måte og de tøffeste etappene var faktisk de vi trodde skulle være enkle. Etter hvert lærte vi oss å ha et åpent sinn og at det ikke var mulig å forutsi om det skulle bli en lett eller tøff etappe, det var noe vi først visste når vi var fremme for kvelden. Nå er det også utfordrende i seg selv å gå tur når den ene parten går opp en bakke som om det skulle være et angrep på fjellet, mens den andre parten (meg) tenker at hvis jeg behandler bakken forsiktig lar fjellet meg passere. Det er vel disse ulikhetene som gjør Martin og meg til et bra team, for å gå 470km på 20 dager greier man bare hvis man fungerer bra sammen!


Navigering inn til Samnanger

Det er så mange fine minner jeg skulle delt men høydepunktene får vel holde.

  • Å sitte ved Rådhuset i Oslo i 2 timer å vente på TV2 skal komme og filme oss når vi «starter» turen, for så å gå feil etter 200 meter på Aker brygge og rett inn på Tjuvholmen.
  • Slå opp teltet dag 3 mellom Hokksund og Kongsberg og kjenne at endelig begynner overskuddet å komme tilbake.
  • Å stå på en fjelltopp på dag 7 etter 3 mil i myr, hagel og lyn og se tilbake på fjellene i det fjerne og se hvor langt man har gått.
  • Lufsjå, en utrolig fin hytte.
  • Olav og Solfrid på Rauhelleren, ta igjen Per på Sandhaug, Odda turlag på Stavali (det er godt å møte folk når man har snakket med sau i 3 dager).
  • Ferja over Hardangerfjorden.
  • Komme opp på byfjellene å se Bergen og innse at man har greid det (tårene rant godt da).


Flyvrak i skogen?


Fjelltopp før Daggrø



TV2 på Aker Brygge

Martin og jeg har hatt en utrolig fin tur og dette er den beste ferien vi har hatt. Takk til familien og venner som har støttet oss hele veien og særlig Eirik og Ståle som har forsynt oss med proviant på turen. Ville vi gjort det igjen? Ja, men kanskje en annen rute. Har jeg fått meg jobb? Nei, ikke enda men noe er i gjære ? fortsettelse følger!

Etapper:

1   Aker brygge i Oslo - Hovdehytta i Asker

2   Hovdehytta  - Smedsetra

3   Smedsetra - Dørsjø

4   Dørsjø ? Kongsberg

5   Kongsberg - Bolksjø

6   Bolksjø ? Eriksbu

7   Eriksbu - Daggrø

8   Daggrø - Lufsjå

9   Lufsjå - Imingfjell Turistheim

10 Imingfjell Turistheim - Mårbu

11 Mårbu - Raudhellern

12 Rauhellern - Sandhaug

13 Sandhaug - Peisabotn

14 Peisabotn - Stavali  

15 Stavali ? Kinsarvik (ferge) - Kvanndal

16 Kvanndal ? Stora Torfinnsdalsvatnet

17 Stora Torfinnsdalsvatnet - Torfinnsheim

18 Torfinnsheim ? Austra Trongasmoget

19 Austra Trongasmoget ? Gullbotn

20 Gullbotn - Bergen



 

Dag 18 & 19 - Snart fremme!!!

  • 18.08.2016 kl. 08:12

Jeg hopper rett til dag 20, for det er vel det folk er mest nyskjerrige på. Ja, i morgen torsdag kommer vi til Bergen! Etter langt om lenge, men alikevell 2 dager før tiden kommer vi i mål. Vi ligger nå i telt halvveis opp Gullfjellet og fortsetter til toppen i morgen tidlig. Deretter går vi ned til Espeland i Arna der turen går opp på Rundemann, ned til Fløyen og så Bergen og Egon hvor mitt navn står på en burger og øl! Vi tipper på middag kl.20 og selskap setter vi pris på!

Tar den korte og kjedelige versjonen i kveld siden jeg er litt sliten. Etter Torfinnsheim gikk vi til Vending turisthytte hvor vi laget middag. Så gikk vi litt til før vi campet. Inn til Gullbotten valgte vi den kjedelige ruten, altså asfalt. Vi tenkte det kunne være greit å ta en lett rute siden vi til og med greier å gå oss vill på merkede stier! Turen gikk derfor ned til Kvitingen og Samnanger hvor vi fulgte veien opp til Gullbotten hvor vi nå ligger oppi lia.

Åja, det vittigste skjedde i dag! På Stavali møtte vi en hel gjeng, en av disse bor i Samnanger. Dette er også det eneste mennesket vi kjenner i Samnanger. Det første mennesket vi ser når vi kommer ned fra skogen er han! Vi holdt på å le oss i hjel, for hva er egentlig oddsen? Sikkert ganske høy for Samnanger er ikke et så stort sted, men det var uansett sykt morsomt for oss.

Dag 16 & 17 - Fjellklatring 101 for Idioter!

  • 15.08.2016 kl. 16:29

Velkommen til Vestlandet! Her har vi rasfarlige stier, regntid hele året og det "kuperte" terrenget kan betegnes som egne fjellregionen.

Vi startet i går morges fra Kvanndal ca. 3moh og gikk inn i dalen for å ta fatt på første stigning. Vi hadde snakket med camping eieren som mente dette var en helt ok rute å gå. Stien er veldig bratt men man befinner seg hele tiden i skogbeltet og får derfor en buffer sone mot skråningen bak seg. Dette får stien til å virke "tryggere",  det var ivertfall det jeg trodde helt til vi nok en gang mistet stien og innså at vi sto midt i et gammelt jordras! Vi drev å vandret midt i en elv av jord, sand, steiner og trær som hadde rast ut. Men hva skal man egentlig gjøre når man står midt i et rasfarlig område? Vi fant tilbake til stien og fortsatte oppover, vi var jo allerede halvveis. Motbakken var ikke så tung lengre, det er vel det litt dødsangst gjør med kondisjonen. Da vi kom oss opp var vi gjennomvåte av å bli dasket av digre regntunge bregner. Etter dette var det flere km med trasking i tåkete terreng hvor vi virkelig fikk prøvd oss på kart og kompass før vi omsider kom oss til Rong.

Så hva gjorde vi når vi endelig kom fram til dagsmålet slitne og våte? Jo vi fortsatte opp neste fjell! Nok en lang og bratt bakke før vi møtte en kar på et hyttetun som fortalte at det var en merket sti dit vi skulle. Det hørtes jo bra ut så vi satset på å følge den. Det viste seg å bli verdens værste " Where's Waldo" lek med DNT t'er! I flere km hadde vi ca. 5000 steiner forran oss hvor vi måtte finne den ene som hadde litt rødmaling på seg. Etterhvert kom tåka på nytt og vi ga opp og la vår lit til gps'en på mobilen.

Jeg er sikker på at dette fjellet er hvor Gud sa: "drit i det, det er søndag i morgen!" å så dumpet han alle byggeklossene i en haug. På et kart vises bare hver 20 høydemeter så det ser ikke nødvendigvis så ille ut, i virkeligheten er det en labyrint av 10-15 meters høye steinklipper som er omgitt av snøbreer. Her rotet vi rundt i tåka i flere timer til vi endelig kom oss ned til et vann. Etter 12,5 timer og over 1600 høydemeter la vi oss til å sove.

Som dere ser på det første bildet var vi ganske overlykkelige når vi omsider i dag kom oss inn på en godt merket sti. Etappen i går var tung og krevende og full av idioti fra vår side. Hadde det regnet og blåst hadde nok fornuften slått inn for lenge siden. På den andre siden presset vi på og fikk derfor opparbeidet oss flere gode erfaringer, slik som å ta avgjørelser under farlige forhold og tenke klart selv om man er sliten.

Turen i dag ble ganske kort, ca. 5 timer inn til Torfinnsheim. Her slapper vi nå av og venter på at Eirik skal komme opp til oss med taco og øl, noe vi føler er velfortjent!

Dag 12 -15 Hardangervidda

  • 13.08.2016 kl. 18:44

Hørte noen etterlyste flere bilder, skal prøve å legge ut flere. Eneste problemet er dårlig dekning egentlig over alt i fjellet. Men nå når vi sitter ved sjøen for første gang på 2 uker kan jeg fint laste opp litt mer.

De første bildene dere ser er fra Rauhelleren. En kjempefin betjent turisthytte som lager alt fra pålegg og ost til middag helt selv. Vi hadde en kjempe fin kveld her i godt selskap med noen veldig hyggelige østlendinger som selv drev med jakt og friluftsliv! Eneste minus var da jeg skulle pusse tennene utenfor hytta og en glupsk hest kom bort. Før jeg viste ordet av det hadde den glefset over tannbørsten min. Jeg reiv den ut av kjeften på den, men det var for sent. Hesten hadde siklet på hele børsten! På det siste bildet ser dere når vi krysser fylkesgrensa til Hordaland noe som selvfølgelig var et stort øyeblikk. 

Gjennom snø og motvind kom vi oss til slutt fram til Sandhaug som vistnok var DNT sitt flagskip. Her var det både strøm og vannklosett! Men viktigst av alt så var det her vi tok igjen Per! Per begynte på Oslo-Bergen i fjor men måtte gi tapt til tåka. Men han har ikke gitt opp og fortsetter i år. Å høre på hans fortellinger fikk oss virkelig til å sette pris på det "gode" været vi har hatt og at vi ikke har hatt flere plager. Når vi fortsatte fra Sandhaug kunne vi gjøre det med nysnø under beina, men det gikk fint for vinden hadde løyet og sola skinte.

Målet etter Sandhaug var Hadlaskard, men siden været var så bra fortsatte vi mot Stavali. Etter ei stund møtte vi på to gubber som satt i ei skråning og røykte. De kunne fortelle at den korteste veien til Stavali var veldig kjedelig så de anbefalte oss å gå om Peisabotn. Det rådet tok vi og endte opp med å få en flott telt natt ved noen gamle steinhus. Når vi etterhvert kom oss til Stavali var egentlig planen å gå rett ned til Kinsarvik. Det var helt til vi så badestampen og hørte at det var et festlig lag på 20 stk. på vei opp, så da lurte vi oss like godt med på festen! Desverre fins det ingen bilder fra denne kvelden og av en eller merkelig grunn var heste-tannbørsten min knekt i to! Helt greit egentlig så ble det ny tannbørste i Kinsarvik.

I dag kom vi oss nedenfor tregrensen for første gang på over en uke og til sjøen igjen i Kinsarvik for første gang siden Oslo. Her fra tok vi ferja til Utne, og fra Utne til Kvanndal. Som dere ser på bildet av Martin er ikke svett og skitten noen unnskyldning for ikke å ha stil når man drikker kaffe! I morgen skal vi 800 meter rett opp på fjellet igjen, så nå gjelder det å hvile.

Dag 10 & 11 - Mårbu & Raudhellern

  • 09.08.2016 kl. 21:30

Har noen prøvd å sove i en lakenpose noe gang? Hørte noen delte meninger om det her på turisthytta. Lakenpose er altså det man bruker for å ikke komme i kontakt med dyne og pute på rommene man leier. Lakenposen er som en sovepose uten fòr som man legger seg inni og så trekker man dyna over seg. Som en sovepose har det både sine fordeler og ulemper skal vi tro tilfeldige med vandrere. Kjøper man en stor lakenpose kan man pakke både pute og dyne rundt seg og ha det skikkelig deilig mener noen her på hytta, mens andre sliter med at den vrir seg rundt kroppen og man blir fanget i en diger lakenpose kokong!

Hørt på anonym turisthytte av ukjent danske: Hvis du vil ha en lett gåstokk bør du prøve en av bambuss med en lite pikk på enden!

Plutselig havnet vi midt i båtdrama midt på vidda! Her oppe er innsjøene så store at de har ferjetransport. Denne ferjebusinessen er flere generasjoner gammel og båten i seg selv nesten like verneverdig som Hardangervidda. Men når skipperen ikke greier å legge ut på grunn av sterk motvind skaper det diskusjoner som for oss "uvitende" fjellturister helt klart er like mange generasjoner gammel som driften i seg selv.

Dag 9 - Imingfjell

  • 07.08.2016 kl. 22:20

Nå har det seg sånn at jeg ikke en gang hadde hørt om dette stedet før denne turen, men dette er tydeligvis stedet å være for det første vi så når vi kom oss ned til veien var en helt ny Ferrari som suste av sted. Okey, kanskje tilfeldig, men dette er et fint sted med en stor innsjø.

Vi fikk oss en varm dusj og en god middag med stor fint besøk fra Bergen. Ståle og Eirik hadde tatt turen opp hit med rasjoner og hvis vi ser på værmelding trenger vi de nok. Her er det melding bare drit vær. Det er til og med meldt snø! Men det gir meg bare mer energi å vite at jeg skal krysse Hardangervidda i snøstorm (ta det med ro vi søker ly og går ikke ut i storm mamma)! Fra her blir det nok enda dårligere med dekning, men vi håper å være framme på Stavali fredag og der skal det være dekning.

Dag 7 & 8

  • 07.08.2016 kl. 12:33

Etter lunsj i går fortsatte turen mot Daggrø. Men etterhvert begynte kneet å tulle seg og vi stoppet midt i lia for å finne frem Leif igjen. Da hørte vi det: Torden! Vi skynte på oss med regntøy og greide akkurat å få på regntrekket på sekkene før de første bygene traff oss. Myren vi sto i ble omgjort til en elv og det var da vi innså at stien var borte. Hvor sist så vi et rødt merke? Mens lynet slo ned rundt oss og bakken ble dekket av hagl prøvde vi å finne kompasskursen. Vi viste ca. hvor på kartet vi var og bestemte oss for å gå mot et vann lengre nede. Vi kavet oss vei gjennom myra og heldigvis kom vi ut av skogen rett på vannet. Her fra kunne vi finne igjen stien. Jeg er veldig gla for at vi fra dag én gjorde det til en vane å vite hvor på kartet vi er hele tiden. Vi kom oss fram til Daggrø til slutt, men dette var en av de tøffeste dagene så langt. Oppturen er at vi tok inn en dag.

Turen i dag ble lettere med bare 22km over flatt vidde landskap i mot 30km i går gjennom myr. Vi tok oss derfor rask fram til Lufsjå hytta hvor vi nå hviler ut. Turen i dag tok oss inn på Nordmannsslepa som er en flere hundre år gammel handelsrute mellom vest og øst Norge. Det var ganske surt og kaldt med motvind og regn hele veien. Lunsjen ble inntatt nærmest i fosterstilling, men det er vel ingenting i mot de som gikk her hele året med talg til gruvene i Kongsberg. Selv om det er surt er det noe vakkert med ensomheten over fjellene og ofte vandrer tankene mine fritt, ofte til polfarerne og hvordan de må ha det på sine turer. Andre ganger tenker jeg på Ringenes herre og turen til Mordor...

Trine Nordahl

Med ustoppelig optimisme går jeg løs på prosjekter jeg har ingen forutsetning for å klare, dette for å bevise at alle kan endre seg selv og verden! Jeg er utdannet elkraft ingeniør, sosialantropolog og er en født eventyrer! I august gikk jeg Oslo-Bergen, nå trener jeg til å gå over Grønland i 2018.

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no